Dansecrewet

Dansecrewet

torsdag 14. februar 2019

Vårt første freestyle CERT - Gøteborgrocken

Hurra hurra hurra!!! Vi har fått vårt første freestyle cert!!! 😄💓

I helgen var det sesongstart med Gøteborgrocken, som har blitt en kjær og hyggelig tradisjon. Det var tredje gangen vi deltok på dette veldig godt arrangerte stevnet, hvor det kjøres to konkurranser i samme gren på samme dag. Vi var påmeldt i begge konkurransene i Freestyle klasse 3 som hadde start lørdag morgen.
  • Fokus for turen var at jeg skulle takle alt stresset rundt reise, hotellopphold, tidlig start og annet press og klare å beholde roen. Rett og slett jobbe med meg selv.
  • Målet var at vi skulle ha det gøy i ringen. 
  • Håpet var å ikke havne helt sist. 
  • Drømmen var cert. 
  • Og pallplass var overhodet ikke i mine tanker.

Første punktet fikk jeg testet lørdag morgen, da jeg fikk vite at vi skulle starte som nummer to - sånn fem over ni på morgenen. Også jeg som vanligvis ikke fungerer helt før ved lunsjtid... Vel, det var bare å puste med magen og beregne god tid til å komme seg på plass. Fornøyd med meg selv var vi godt i rute da vi nærmet oss konkurranseområdet og jeg visste vi var på rett vei og snart fremme. Så blir jeg litt ukonsentrert - og havner i feil fil og suser forbi avkjørselen.... Jada, etter å ha rotet rundt en stund var vi på plass ett kvarter etter skjema - men jeg klarte fremdeles å bevare roen. Vi kom oss på plass i hallen og jeg rakk å ta Bella inn en liten tur før hun måtte ut i bilen igjen til banevandringen. Så ut i bilen og hente henne og gjøre oss klare - og jeg pustet fremdeles med magen 😉😅 Punkt nr 1, Fokus - check 😊

Første konkurranse gikk (nesten) som en lek og jeg hadde en veldig god følelse da vi gikk ut av ringen. Selvfølgelig ikke alt som gikk helt som planlagt - men Bella jobbet kjempebra og jeg følte vi hadde et veldig bra samarbeid. Veldig gøy! Punkt nr 2, Målet - check 😊

I Sverige blir resultatene registrert på nett fortløpende og det er veldig spennende å følge med etter hvert som resultatene kommer inn. Så plutselig dukket resultatet opp! WOW! CERT! JIPPI!!! En drøm gikk i oppfyllelse 💓 Og til alt overmål fikk vi en sjetteplass av femten startende! Punkt nr 3, Håpet og punkt nr 4, Drømmen - check og check 😊😄

Dette var jo over all forventning og jeg svevde i en egen sky en periode 😍 Og glemte i "rusen" å forberede oss til neste konkurranse, som startet med en gang den første var over. Denne gang startet vi som nummer 1. Det var bare å hive seg i det igjen - men jeg rakk nok ikke helt å komme i bobla mi. Så jeg følte ikke denne gjennomkjøringen ble like bra som den første. Jeg var liksom litt mer "tafatt" og Bella var nok også litt sliten. Hun måtte ha litt hjelp et par steder, samt at hun ikke fikk fart og avstand nok da hun skulle løpe rundt meg i stor sirkel. Jeg fikk imidlertid veldig gode tilbakemeldinger fra medkonkurrenter og publikum, men hadde ikke helt trua selv på at dette hadde gått veien. Da resultatene dukket opp på nett så jeg at jeg hadde rett i mine antagelser, og at det ikke ble cert denne gangen. Men det gjorde ingen verdens ting - jeg hadde allerede oppnådd alt jeg drømte om. Men så ble det etter hvert uhyre spennende å følge med på resultatene, for det viste seg at vi lenge lå an til tredjeplass. Og jammen holdt det ikke hele veien frem - og det ble pallplass! Siste punkt, pallplass - "bonus-check" 😄

Dommernes poeng:

Konkurranse A:
Resultat: 8,1 - 7,6 - 7,95 (Dommer 1: 8,5 - 7,9 - 8,4)  (Dommer 2: 7,7 - 7,3 -7,5)
Total poengsum: 23,65 og cert

Konkurranse B:
Resultat: 8,05 - 7,45 - 8,15 (Dommer 1: 8,5 - 7,6 - 8,8)  (Dommer 2: 7,6 - 7,3 - 7,5)
Total poengsum: 23,65

En liten forklaring til dere som ikke er så inne i poengsystemet: For å få opprykk til neste klasse eller cert i klasse 3, må man ha et gjennomsnitt på minimum 7,5 i alle de tre kategoriene. Så selv med samme poengsum i de to konkurransene var det bare i den første konkurransen vi fikk over 7,5 i snitt i alle kategoriene og dermed cert. I den andre konkurransen manglet vi 0,05 poeng i den ene kategorien... 😊😄

Dommer 2 var den samme i begge konkurransene, mens dommer 1 er to forskjellige. Jeg ser i etterkant at det jo er fantastisk at to av tre dommere har gitt oss 8,5 i kategori 1 som går på samarbeid og utførelse. Det er jeg superfornøyd med, for dette er det vi har stridd mest med tidligere.

Alle dommerne påpeker at jeg bør ha noen flere/vanskeligere øvelser for å få en høyere poengsum i kategorien vanskelighetsgrad og det er jeg enig i. Det vil si... om øvelsene blir utført slik de er ment er det nok mulig at det er vanskelig nok, men det er fort at noe blir litt halvveis, og da får man jo ikke vist det slik det er tenkt... Vi får kjempe på, og jeg har et par ideer til endringer i programmet.

Andre kommentarer fra dommerne: "Fint fokus, eget driv hos hunden, vel gjennomtrenede momenter, selvstendig arbeid hos hunden, bra utnytting av planen, bra musikktolkning." Veldig hyggelige tilbakemeldinger som jeg er kjempefornøyd med 😍

Første konkurranse ble dessverre ikke filmet, da jeg fikk litt liten tid til å organisere, og jeg ville ikke miste fokus på oppgaven jeg skulle gjøre ved å "surre" med filmplanlegging. Men her er film fra den andre konkurransen. Som man kan se må hun ha litt hjelp underveis og dette kostet oss nok certet.



Jeg må jo si det var ekstra moro å dele pallen med disse to:

"Verdensstjernene" Kummin og Moster - og "lille" Bella 💓 

Bare så det er klart - disse to er i en helt annen "divisjon" enn oss. Kummin ble nummer to i VM i fjor og er med på årets Svenske Talang. Moster er regjerende svensk mester og har vært på det svenske landslaget siden 2015, med mange fine plasseringer i flere mesterskap. De har også deltatt to ganger på Crufts. 

Her er linker til filmer med disse to stjernene:
Kummin og Elisabet, VM 2818:  https://www.youtube.com/watch?v=nJ2sCPW7d-Y
Moster og Nina, Crufts 2018:  https://vimeo.com/261914376

Flinke jenta mi 💓

I tillegg til en flott konkurransedag var det en veldig koselig tur sammen med flere norske utøvere. Vi var en gjeng på seks stykker som backet hverandre opp og heiet på hverandre under premieutdelingene - med norske flagg og sang og heiarop 😊 Veldig koselig 💓 Det var gøy å være norsk i Sverige 👍😄

Tusen takk for hyggelig selskap og koselige måltider! Og gratulerer så masse til dere alle med mange flotte resultater! Skal si vi fikk gjort oss bemerket i "grannlandet" 😄

Det er alltid hyggelig å bo på Scandic Backadal, og det er koselig at hunder er så velkomne. Denne gangen var det til og med egen hundeseng, vannskål og "godisbag" til den firbente 😍


Vel... Bella valgte visst den andre senga... 😉

Takk for denne gang!
Gleder meg allerede til neste år! 



fredag 11. januar 2019

Vi er i gang

Ti dager er gått av det nye året og vi er godt i gang med flere av våre planer.

Vi har allerede hatt mange gode treningsøkter, og det virker som om det har vært godt å ha hatt fokuset litt vekk fra ren konkurransetrening en periode. Siden NM har vi prioritert å trene på en del nye triks, og vi har også tatt fram noen gamle som vi ikke bruker i Mary Poppins programmet. Innimellom disse nye, spennende tingene har vi finpusset litt på enkeltmomenter og kjeder. Og gledelig nok, så fungerer programmet mye bedre nå 😅

Her er en filmsnutt fra litt trening på å høre etter - få belønning for det jeg ber om og ikke alle andre sprell 😉

Og en liten filmsnutt av baklengs slalom under innlæring.


Men det er flere spennende ting på gang... Det nærmer seg første kurshelg for instruktørkurset til Røde Kors Besøksvenn med hund, og vi er også her godt i gang. Jeg jobber med første oppgave som skal være ferdig til neste uke, og kombinerer dette med å lese meg opp litt. Jeg har også vært så heldig å fått vært med en dyktig besøkshundekvipasje på besøk, for å se hvordan det foregår. Det var en fin og rørende opplevelse å se hvor mye kos og glede den lille hunden spredde. Nå ser jeg ennå mer frem til å ta fatt på denne utdannelsen, og å kunne bidra til at flere får oppleve gleden over besøk av en firbent liten venn.

Innimellom alle ting som skjer, og skal skje fremover, har jeg en viktig ting å passe på, nemlig å få nok hvile. Med mitt hørselsproblem blir jeg veldig fort sliten da jeg bruker masse energi bare på å høre, så det er viktig å sette av tid til å hente seg inn igjen. Noen dager blir derfor veldig inaktive, og det har jeg lært meg å akseptere. Det har tatt sin tid, men jeg tror jeg har blitt flinkere til å disponere tiden min, og noe må naturligvis bortprioriteres - som for eksempel husarbeid 😉

Det er også viktig å nyte de fine dagene, og komme seg ut i sol og frisk luft 😊



Ha en strålende dag og snart helg! 😊


lørdag 29. desember 2018

Oppsummering 2018 og planer for 2019

Ja, så var vi plutselig der igjen, hvor man skal tenke over året som har gått, samt legge planer for året som kommer.

Når det gjelder 2018 så har det på trenings- og konkurransefronten med Bella vært et fantastisk hundeår, og vi har nådd de fleste målene og vel så det. 

Målet og håpet for Buster var at han fremdeles skulle holde seg i form, men dessverre ble han i løpet av våren veldig redusert og trett av dage. Vi måtte la ham slippe i mai måned, 13,5 år gammel. Veldig vondt, men samtidig godt å vite at han har hatt et langt og godt liv.

Bella og jeg har deltatt på flere kurs i Kreativ Lydighet i løpet av året. Vi startet året med kurs med Anna Larsson helgen 21. og 22. januar. Dette var et helt supert kurs som jeg allerede har blogget om

Helgen 28. og 29. april koste vi oss på kurs med Vanda Gregorova. En morsom helg med innlæring av nye, kule triks.

Fra kurset med Vanda

Forsommerens varmeste helg ble tilbragt delvis på jordet og delvis på låven til Hund i Fokus, på kurs med Frida Binette. Det er ikke mange ting som får meg til å sette meg inne og droppe sola på en så fin sommerdag - men hva gjør man ikke når det gjelder hundetrening... Og en helg på kurs med Frida Binette gjør det absolutt verdt det 😊 Her gikk det mye på programbygging og nye ideer, både til påbygging av eksisterende program og nytt program med tanke på klasse 3. Deler av kurset ble heldigvis holdt ute - godt for en solelsker som meg 😊


Fra kurset med Frida



Og så har vi selvfølgelig konkurrert litt i 2018 -  både i Freestyle, Heelwork to Music og Rallylydighet. Dette var målene jeg hadde satt meg for året:

Mål Freestyle: Opprykk til klasse 3.
Resultat: Freestylen har jo gått over all forventning. Vi fikk både opprykket og mellomtittelen, og har også debutert i klasse 3. Og, ikke minst, deltatt i NM - og det ett år før egentlig plan😊

Mål HTM: Opprykk til klasse 2 og mellomtittel HTM1.
Resultat: Oppnådd 😊

Mål Rallylydighet: Opprykk til klasse 2 og mellomtittel RL1.
Resultat: Vi fikk vårt andre opprykksnapp, men det ble litt mindre fokus på rally enn planlagt, så vi mangler fremdeles en rød sløyfe for å få opprykket og mellomtittelen.

Mål for Svansen:
Flere fulle kurs og mange fornøyde hunder og eiere. Heldigvis kan jeg si at også dette målet er oppnådd 😊

I tillegg til å konkurrere selv, har jeg også dømt mine første konkurranser i Kreativ Lydighet. Litt "skummelt", men det har gått helt fint
😊


Planer for 2019

2019 kommer til å bli et spennende år som jeg gleder meg til å ta fatt på.

I januar starter jeg på Røde Kors sin instruktørutdanning for Besøksvenn med hund. Dette er noe jeg har hatt lyst til lenge, og endelig passet det å komme i gang. Jeg har tidligere vurdert å utdanne Bella til besøkshund, men har kommet til at jeg heller vil bidra på denne måten. Jeg ser frem til å utdanne ekvipasjer som skal være til nytte og glede for mange som har behov for litt ekstra hygge i hverdagen.

Grunnet denne utdanningen vil ikke Svansen sin kurskalender bli så rikholdig som den pleier, men det er planlagt valpekurs, miljøkurs og innendørs rallykurs i løpet av våren.

Dette blir det tredje rallykurset jeg holder, og jeg håper at jeg i 2019 vil få alle ting på plass for å bli godkjent rallyinstruktør av Norsk Rallylydighetsklubb.

Når det gjelder freestylen må man vel begynne å sette seg noen mer "hårete" mål, nå som man er i klasse 3. Vi fortsetter å trene målbevisst mot et bedre og sikrere Mary Poppins program, samtidig som vi trener noen nye triks for fremtidige program. Vi skal prøve å få med oss så mange konkurranser som mulig her hjemme, ispedd noen konkurranser i Sverige. Og nå tør jeg å tenke høyt at det hadde vært gøy å være med på å representere Norge under Nordisk Mesterskap i Stockholm til høsten. Vi får gjøre vårt beste for å kvalifisere oss til det 😊


Et riktig godt nytt år ønskes dere alle!






En overraskende reaksjon

I forrige innlegg nevnte jeg at NM dagen fikk en litt trasig avslutning for vår del, og at jeg eventuelt fikk komme tilbake til dette i et eget blogginnlegg. Og har jeg først sagt A, så får jeg også si B...

Etter at vi hadde deltatt i NM og så vært tilskuere på konkurransen i de andre klassene, skulle Bella og jeg debutere i den uoffisielle klassen 6+. 6+ betyr at det er mer enn seks ben i ringen samtidig, og vi er fire damer på to ben som utfører et felles program sammen med hver vår firbente dansepartner.

Ettersom dette er en uoffisiell klasse blir den arrangert etter de offisielle klassene, og det ble derfor en veldig lang dag for oss. Bella har litt problemer med å slappe av i buret inne i hallen, og trenger å få noen gode pauser i bilen, Men på grunn av kulde og en matmor som rotet bort bilnøklene... ble hun liggende mye inne i hallen. Da det nærmet seg vår start i 6+ merket jeg at hun begynte å bli litt sliten og stresset. Hun var veldig "på hugget" og reagerte på andre hunder i nærheten. Da første gruppe i 6+ var i ringen og vi sto og ventet, ble det plutselig bjeffing og masse action inne i ringen - og Bella med flere var raske til å bli med på bjeffinga. Det var nok mange slitne hunder i hallen på dette tidspunktet, og det ble litt "høy stemning".

Jeg er jo vant til å ha en veldig fokusert og arbeidsom hund, så jeg tenkte at hun ville roe seg når hun først fikk komme igang og jobbe. Men, da vi akkurat hadde kommet oss på plass i ringen eksploderer hun plutselig overfor en av de andre hundene i gruppa. Det skjedde så plutselig at det var ingen av oss eierne som fikk med oss hva som egentlig skjedde. Men basert på en en tilskuers observasjon var det Bella som startet.

Vi trener fast med denne andre hunden, og det hender at denne tar seg en liten "bølle-runde" og skaper litt uro i flokken. Med Bella sitt høye stressnivå på dette tidspunktet er det mulig at det ble for mye for henne å komme så tett på denne hunden. Det er jo også uvisst om det ble sendt noen signaler som vi tobente ikke så, men uansett hadde Bella for høyt stressnivå, og jeg burde ikke ha tatt henne med inn i ringen.

Heldigvis var det bare lyd og kjefting, men hele gruppa ble jo ganske satt ut av det som skjedde. Og alle var veldig overrasket over at det var Bella som lagde bråket. Bella har liksom vært "stjerna" og de andre har spøkt med at om alle de andre feiler eller stikker av, så kan jo Bella redde æren ved å skinne...

Dette var som sagt ikke noen morsom opplevelse, men jeg hadde nok vært langt mer bekymret om dette hadde skjedd overfor en annen, ukjent hund. Nå har det gått litt tid siden denne episoden, og de to "kruttønnene" har vært på flere treninger sammen, og alt har heldigvis gått bra. Men vi eierne tar jo litt forhåndsregler, og passer på at de ikke er for tett på hverandre. Og jeg har fått en lærepenge og kommer til å prioritere ordentlig hvile mellom slagene når vi er på stevner heretter, og passe på å ikke strekke strikken så langt.



søndag 25. november 2018

Vårt første Norgesmesterskap

Da har Bella og jeg pushet noen grenser og deltatt på vårt første mesterskap, NM i Freestyle 😅 Det gikk dessverre ikke så bra som jeg hadde håpet, men jeg tror vi kom oss gjennom det med æren sånn noenlunde i behold 😊

Fra åpningen.
Deltagerne ble etterpå intervjuet på direkten av speaker Eirin :)

Tatt i betraktning den siste treninga - hvor ingenting fungerte - samt Bellas innbilte valper, så tror jeg at jeg skal være veldig fornøyd. Jeg var litt skuffet da vi gikk av banen, da det ble en del vegring og rot underveis, og jeg var spesielt frustrert over at det var øvelser som alltid pleier å fungere som skapte de største problemene. Men vi fikk veldig mange gode tilbakemeldinger fra publikum og medkonkurrenter, så skuffelsen snudde raskt til godfølelse over det vi faktisk fikk til, og over at publikum liker programmet vårt.

Jeg har nå sett på filmen et par ganger. Første gangen ble følelsen jeg hadde bekreftet, at det var mye tull underveis. Andre gangen tok jeg på meg "publikumsbrillene" og fokuserte på hva vi faktisk gjorde - og da ble jo opplevelsen så mye mer positiv. Det er en fordel at publikum og dommere ikke vet hvordan programmet egentlig skal være, for da sees jo ikke feilene så tydelig 😏 Og best av alt er jo at jeg har en glad og fornøyd frøken med meg i ringen 😍



To dommere ga oss faktisk "bestått" på utførelsen, men jeg er nok selv mest enig med den dommeren som syntes det ikke var godt nok for klassen 😉

Dommer 1: 7,5 - 7,5 - 8,2
Dommer 2: 7,0 - 7,0 - 8,2
Dommer 3: 7,9 - 7,4 - 8,9
Dette ga oss en sluttpoengsum på 23,2 - og det sier jeg meg fornøyd med.

Når ting ikke går som det skal, kan dette trekke ned i flere kategorier. Hvis vi tuller med øvelser og mister flyten, trekker dette ned i utførelsen - i tillegg til at det trekker i vanskelighetsgrad, da vi jo ikke får vist øvelsen slik den var ment. Det kan også føre til at vi ikke følger musikken helt som planlagt, og at det derfor også blir trekk i musikk og fortolkning.

I utgangspunktet var det fem påmeldte til FS NM, og jeg var veldig fornøyd med det fordi jeg ikke hadde lyst på pallplass hvis vi gjorde det dårlig. Det viste seg at en deltager måtte trekke seg på grunn av hundens helse, og så disket en ekvipasje seg da fører ikke syntes de fikk til det de skulle. OK - så da var jeg plutselig i den situasjonen at jeg var garantert pallplass... Mistrivdes litt med tanken, men ble veldig glad da jeg fikk dommernes poeng og kritikkskjemaer - for 23,2 poeng er da slettes ikke dårlig 😊

Norgesmester i Freestyle 2018 ble Connie Lobsgaard og Diva med sitt herlige Emil i Lønneberga program og sølvet gikk til Marianne Elise Methi og Vega med et flott trollmannsprogram. Det er en ære å ha stått på pallen sammen med dere! 😍
Norgesmester i Heelwork to Music (den andre grenen i Kreativ Lydighet) ble Eva Byrkjeland og Juba, og sølvet i denne grenen gikk til Tina Kjerpeseth Hosen og Bianca.
GRATULERER så masse til dere alle! 💓

Jeg gleder meg til 2019 og nye opplevelser og nye utfordringer 😊 Neste år skal vi ta opp kampen mot eliten ved bevisst jobbing på de tingene som ikke fungerer i dag 😉 Og så skal jeg finne litt mer "krydder" for å øke vanskelighetsgraden littegrann.

Dagen ble selvfølgelig helt super sammen med en fantastisk gjeng. Etter at NM var ferdig ble det arrangert stevne for klasse 1 og 2, og det var jo veldig deilig å kunne slappe helt av og nyte alle de flinke ekvipasjene i disse klassene etter at NM presset var over. Utrolig mange flinke nykommere som jeg håper vil satse på sporten framover! Det ble en veldig lang og slitsom dag for både hunder og mennesker, og vår debut i den uoffisielle klassen 6+ ble dessverre ødelagt av at Bella var så sliten og stresset at hun utagerte mot en av de andre hundene i gruppa. Men dette er en egen historie som jeg eventuelt får lage et eget blogginnlegg om. Veldig synd, men jeg prøver å ikke la dette ødelegge gleden over en fin NM debut.

Tusen takk til arrangør, medhjelpere, dommere, medkonkurrenter og publikum, og en spesiell takk til mann og datter som tok turen for å bivåne mor og Bella i NM ringen 😊



Premieutdeling ved dommerne. Fra venstre:
Ellen Christensen, Hanne Bache-Mathiesen Henriksen og Salla Haavisto (fra Finnland)

Til venstre: Marianne Elise Methi og Vega (sølv) I midten: Norgesmester Connie Lobsgaard og Diva 


💓




fredag 23. november 2018

Når generalprøven går rett vest...

Nå tviholder jeg på teorien om at det er når det har gått skikkelig dårlig på generalprøven at det går aller best når det gjelder...

I går var det nemlig innspurt på treningen før NM i morgen, og tre timer i Drammen Hundepark var booket til egentrening. Treningen var nøye planlagt og forberedt, og ekstra gode godbiter og kostyme var medbragt.
Står ikke på planleggingen i hvert fall... :)

På morgenen hadde vi en fin økt sammen med Showdamene, en gjeng på åtte damer, fire på to ben og fire på fire ben, som skal stille i 6+ på lørdag. 6+ betyr mer enn seks ben i ringen og er en uoffisiell klasse. Det blir første gang vi prøver oss på dette, og det blir jo spennende om de fire firbente damene vil gjøre som de tobente vil... Åtte bestemte damer - show skal vi i hvert fall lage 😅

Etter denne treningen var det en totimers pause hvor Bella fikk en god luftetur, samt avslapning i bilen. Så bar det tilbake til hallen for den siste innspurten til vår NM debut. Det skinte nok i gjennom at "nå er det alvor", og det påvirket Bella som ikke lar seg lure. Hun var helt "spinnvill" fra første start, noe som gjorde meg småirritert - og det er jo ikke det beste utgangspunktet. Øvelser vi har finpusset den siste tiden, både med og uten musikk, var plutselig helt blåst. Jeg ble frustrert, fikk ikke noe å belønne, og hun ble frustrert for at belønningen uteble. En ond sirkel. Hun presterte til og med å bjeffe som en gal på ryggeøvelsen - hun som til vanlig ikke lager en lyd mens hun jobber.

Jeg måtte virkelig ta meg i sammen for å ikke bli superstresset. Måtte gi henne gode pauser, og bare legge vekk den planlagte treningsplanen. Heldigvis innså jeg at jeg måtte ta meg sammen og finne en løsning. Så da ble det masse lek og moro til musikken, og etter hvert fikk vi til noen av øvelsene også...

Bella har slitt med innbilt svangerskap, og virker litt sliten for tiden. Og jeg var også sliten i utgangspunktet i går, og burde vel egentlig ikke trent hund. Så det ble kanskje en litt for lang treningsdag, disse forholdene tatt i betraktning.

Nå krysser jeg alt jeg har for at Bellas form er på topp i morgen, og at "poletten" detter ned. Vi får bare gjøre så godt vi kan, og tenke at vi er ferske i det gode selskap i klasse 3 😊

I dag blir det en god skogstur, og så skal det pakkes til morgendagen.

Wish us luck 😊

Slitne, men fornøyd med at vi fikk rodd treningen sånn noenlunde i havn :)



onsdag 21. november 2018

Reptilhjernen slår til

Nå går det litt for fort mot lørdagens mesterskap - og i dag slo reptilhjernen til... Jeg hadde jo så mange planer for treningen - men har jeg fått fulgt planene mine? Nei!!! Hjelp! Hvor er vi? Hva kan vi? Hva skal jeg fokusere på de siste dagene? Hvordan kommer dette til å gå...

Så! Pust nå.... phuuu...

Forrige uke hadde vi flere gode treningsøkter og jeg følte vi var der vi skulle være. Litt småplukk her og der, men det skulle vi jobbe med. Og litt har vi fått jobbet med disse detaljene. Trent på, og forbedret, enkelte øvelser og overganger. Men all kjedetreningen til musikk har blitt litt borte.

Senhøsten med mørke og kulde kom og tok meg, og det er ikke så enkelt å finne steder hvor man kan trene til musikk. Hallen på klubben er kald og lite fristende, så det har blitt noen turer til Drammen Hundepark. Treningene der har vært fine - men jeg er redd det har blitt for få av de, og at jeg ikke har brukt tiden der slik som jeg egentlig hadde planlagt.

Vel, morgendagen er dedikert til trening - så da er det bare å krysse alt man har for at vi skal komme oss i mål med treningen og klare oss best mulig på lørdag 😊

Og Vigdis - husk å puste!!! 😉😀😅

Et par klipp fra en trening i oktober 😊