Dansecrewet

Dansecrewet

lørdag 23. september 2017

Aktiviteter for eldre hunder

Her kommer en liten oppfølger til det forrige innlegget, angående gamle hunder. For det er selvfølgelig masse kos man kan gjøre sammen, selv om hunden er blitt gammel og grå 😊

Selv om turene ikke blir så lange, kan man jo være lenge ute og ta tiden til hjelp. Jeg går mye i skogen, hvor Bella kan få løpe løs. Så hun løper og løper, og Buster snuser og snuser. Vi kommer ikke så langt, men vi koser oss ute i skog og mark. Går vi gatelangs, blir det heller ikke så lange turen, for det er viktig å lese avisa og FB, og kommentere alle FB innleggene.... Eller skal vi heller si at det er viktig å få med seg Dagsrevyen - det er vel det de eldre herrer helst vil få med seg 😉

Alle aktiviteter hvor hunden kan få bruke luktesansen sin er bra, og passer også godt for eldre hunder. Her i huset er godbitsøk en slager. Da må de sitte på kjøkkenet og vente mens jeg legger godbiter rundt i stua. Bella raser rundt, og Buster tusler - men de finner godbitene begge to, med hver sin strategi 😊

Vi har også to typer aktivitets-spill, samt en snusematte (fleecebiter festet på en plate og så gjemmer man godbiter innimellom fleecebitene). Jeg har også kjøpt en sånn "pyramide" til å stable ringer på. Egentlig en babyleke, men funker fint for hunder også 😊 I utgangspunktet var det Bella som skulle få bryne seg på denne, men hun forstår ikke helt konseptet. Buster derimot, overrasket stort og klarer det ganske greit (med litt hjelp). Og han blir så stolt når han klarer det! 💓
Aktivitetsspill

Bella vil også være med, så greit med to spill
(to forskjellige vanskelighetsgrader)
Snusematte
Kan jeg få litt hjelp? Værsåsnill... <3

Fram til nå har vi også trent litt enkle triks, som å løfte høyre og venstre pote, snurre og bukke. Men jeg ser at han vegrer seg mer og mer, og balansen er dårligere - så dette blir det bare mindre og mindre av 😔 Jeg har tatt en titt i boken jeg har kjøpt av den svenske freestyleutøveren Anita Axelsson, og her er det et eget avsnitt for øvelser som passer for rehabilitering og gamle hunder. Vi får se om vi får litt inspirasjon til noen enkle nye øvelser, som for eksempel snute- og potetarget.
http://www.anitaaxelsson.se/produkt/tricks-som-aktivering/

Buster vil jo fremdeles være med når noe skjer (hvis det foregår etter lunsjtid vel og merke...) Av og til får han lov til å være med på trening. Jeg stiller ingen krav lenger, annet enn at han må oppføre seg 😉 Han er den perfekte pausehund, som er fornøyd med å gå og snuse litt, samt betrakte de andre. Han elsker også å kjøre bil, så bare det å få være med på en biltur kan være en avveksling i hverdagen.

Som Anders Hallgren (kjent svensk hundespykolog) sier: "Precis som människor behöver åldrande hundar stimulans och fysisk träning för att hjärnan och kroppen ska fungera fullt ut. Eftersom gamla hundar oftast är lugna, kloka hundar, är det egentligen ganska enkelt att ge dem det de behöver. Det är lätt att ta dem med nästan överallt i stället för att lämna dem ensamma hemma. Bara att få följa med i bilen fram och tillbaks till affären är ett roligt avbrott, och att få hänga med matte eller husse är härligt i sig"  

Han har også skrevet en bok om den gamle hunden:
http://www.bokus.com/bok/9789151843308/den-gamla-hunden-om-den-aldre-hundens-fysiska-och-psykiska-valbefinnande/
Den gamla hunden : om den äldre hundens fysiska och psykiska välbefinnande (kartonnage)
Boken er bestilt :)

Et interessant spørsmål som har dukket opp i det siste er: "Kan hunder få demens?". Det er vel sånne ting man tenker på med kombinasjonen "mann som jobber med demens" og "gammel hund" i huset 😉 Og nå har jeg faktisk funnet en egen gruppe for hunder og demens på FB. Dette synes jeg det er spennende å følge med på.
https://www.facebook.com/dogdementiahelp/?fref=ts

Oppsummering: Har du en gammel hund, er det fremdeles mye spennende dere kan finne på 😊

Ta hensyn til hunden og kos dere på det nivå hunden er! 💓


torsdag 21. september 2017

Når er en gammel hund for gammel?

Når er egentlig en gammel hund for gammel, og når bør man la den slippe? En problemstilling man av og til har lest om, men ikke orket å ta inn over seg. Men plutselig er man der, og må innse den harde realitetet at man har en hund som nærmer seg 13 år, og at dette er tanker som må tenkes.

Jeg har alltid ment at "så lenge det er livskvalitet...". Men det er ikke alltid lett å vite hva som er livskvalitet for en hund. Hvor lenge veier de gode dagene opp for de vonde? Og når er det vonde dager? En hund som plutselig stopper opp midt på gulvet og ser helt "lost" ut - har han det vondt?

Han er selvfølgelig sjekket hos veterinær og det han har av plager er mest sannsynlig aldersrelatert. Han har tidligere fått noe medisinering, men det tålte han dessverre ikke, og det ble bare mer plagsomt for ham. Så vi prøver nå uten medisiner, og det ser ut til å gå bra. Siste halvåret har vært litt opp og ned, men han kan fremdeles glimtet til med lekelyst og treningslyst. Men det blir sjeldnere og sjeldnere, og han sover jevnt over mye mer enn før.

Denne sommeren har vært litt opp og ned og noen dager har han vært veldig "rar". Han trives vanligvis veldig godt på campingen. På varme dager ligger han kjølig og godt i spesialbygd hundehus på plattingen. I år har han av og til ikke klart å roe seg, har villet inn, men ikke alene. Stått og ventet i døråpningen til vi har kommet og vært med ham.

Matlysten er av og til dårlig, og han har problemer med mage og oppkast. Vi har prøvd senior fôr, men det ville han ikke ha. Han spiste heller Bella's unghundfôr og Bella spiste seniorfôret... Ingen god løsning, så vi gikk tilbake til vanlig voksenfôr. Nå bløtes det litt og tilsettes litt våtfôr, for han begynner å få problemer med tennene. Hos mennesker sier man jo at det eneste som trekker seg oppover når man blir eldre er tannkjøttet, men hos hunder er det motsatt. Hos hunden vokser tannkjøttet med alderen, og hos Buster er det nå bare små deler av tennene som fremdeles er over tannkjøttet.

I tillegg ser vi jo at han har fått problemer med bevegeligheten. Han har problemer med å sette seg, og bruker lang tid for å komme ned. Av og til står han midt på gulvet og ser "svak ut" i bakdelen.

Buster har alltid vært en selvstendig kar med egne, sterke meninger. Dette har ikke alltid passet inn med det faktum at Wheaten Terrieren trenger mye pelsstell. Kombinasjonen av usikker, utrenet eier, sta Terrier og mye pelsstell og klipping har ikke vært helt optimalt - og vi har hatt våre kamper på klippebordet. På sine eldre dager har han i tillegg blitt hårsår, og er veldig redd for ører og poter. Derfor har han de siste par årene blitt klippet helt kort hos veterinæren. Full "fest" med dop, klipp, ørerens og kloklipp ;) Så slipper han i hvert fall å bli plaget med dette ubehaget på sine gamle dager.

Og så har han jo blitt en gretten, gammel gubbe med sære meninger... Det er mye klaging på kvelden, men dette har jeg funnet ut må være innlært (fra han en periode hadde noe smerter) og at han bare vil ha litt oppmerksomhet. Når han får litt oppmerksomhet og et teppe over seg, roer han seg som regel. Han vil gjerne være i nærheten av oss - men ikke alt for nære. Han har ganske stor intimsone og hopper til og bråker om noen kommer for nær. Kan jo skremme vannet av de fleste og det er ikke hyggelig når gjestene omtrent får hjertestans.

Det er jo også andre aspekter ved det å ha gammel hund. Av og til går hensynet til Buster ut over hva jeg klarer å gi Bella av trening og turer. Så langt tror jeg ikke hun lider noen nød, men det er mye planlegging og organisering for at begge skal få sitt. Det blir mange rusleturer på Busters premisser, og så prøver jeg å få til noen "ordentlige" turer med energibomba Bella innimelom.

Det som nok kommer til å veie tyngst på vektskålen er at vi ikke kan ta noen sjanser når det gjelder barnebarnet Marcus. Når han etter hvert begynner å stabbe og gå, må han skjermes for Buster - og omvendt. Små barn som kommer brått på er ikke noe for en hund som bjeffer til bare noen kommer nær ham. Og da kommer livskvaliteten sterkt inn. For en hund som elsker å være midtpunkt og å være med på alt som skjer, er det ikke gøy å bli "bortvist" når det kommer besøk. Han klarer ikke å roe seg om han blir satt på et annet rom og det blir mye mas og bråk, og en veldig negativ opplevelse for alle.

Dette er vonde, men nødvendige tanker. Enn så lenge, tar vi en dag av gangen og koser oss så lenge vi kan. Jeg skal gjøre mitt beste for at du skal få en fin alderdom Buster-gutten 💓
 
Staselig kar, med lugg og skjegg :)

Fremdeles staselig kar, med praktisk "gammelmanns-klipp" :)

fredag 15. september 2017

Å lytte til kroppen

Etter noen - for meg - travle dager gledet jeg meg til en dag uten avtaler i går. Du verden så mye jeg skulle få ordnet opp i...

Når man har kroniske sykdommer - eller som meg, et sansetap - bruker man mange krefter på helt dagligdagse oppgaver. Så det som for meg var travle dager, ville nok folk flest ha definert som rolige dager.

Men i går var det altså ingen avtaler og jeg skulle  jobbe i eget tempo uten stress og mas. Men da forsto kroppen at "Aha! Muligheter for hvile?!" Og da var det akkurat det den gjorde - gikk i hvilemodus. Jeg funket overhode ikke.

Heldigvis har jeg lært meg mye om dårlig hørsel, tinnitus, stress og slitenhet, og viktigheten av å lytte til kroppen i den lange prosessen jeg har vært igjennom de siste årene. Så da gjorde jeg det - lyttet til kroppen. Puslet litt med noen småting, leste litt, broderte litt og sov litt.

På ettermiddagen inviterte jeg gemalen med på luftetur med hundene og handle til helgen tur, med påfølgende filmkveld. Og skal man ha filmkveld blir det selvfølgelig popcorn, sjokolade og et lite glass rødt (til mor) 😊

Og det var helt ok - selv på en torsdag 😊 Jeg nøt kvelden uten å ha dårlig samvittighet for alt som hadde forblitt ugjort, og var veldig fornøyd med meg selv over at jeg klarte det!

I dag våknet jeg uthvilt og kunne starte dagen med litt oppsparte krefter og blanke ark 😊

Filmen var forresten "Lion" og kan varmt anbefales!
http://www.imdb.com/title/tt3741834/

Ha en fin dag! Og husk å lytte til kroppen! 💓😊😊


mandag 21. august 2017

Hurra! 21. august...

HURRA! I dag er det 21. august og nesten flaggdag i heimen. Endelig er båndtvangen over.

Fra og med 1. april til og med 20. august - altså ut gårsdagen - er det generell båndtvang i hele landet. I denne perioden skal "en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo."  Med en turbofrøken som Bella kan det være en utfordring å gi henne den fysiske aktiviteten hun trenger i denne perioden. Planen er å trene henne til å løpe ved siden av sykkel, men vi har ikke kommet helt i mål med dette ennå. Jeg går mye med henne i strikkbelte, tungt både for hunden som drar og mor som prøver å holde igjen, så vi har nok begge sett fram til at hun kan få løpe løs igjen i skog og mark.

Men om båndtvangen er over, er det ikke fritt fram for løse hunder. Man skal uansett ta hensyn og ha full kontroll på hunden. Det er derfor det er så viktig å trene innkalling!

Jeg har to typer innkallinger på Bella. Den ene er litt sånn "løselig" : kom her, kom da, være her. Da skal hun holde seg sånn noenlunde i nærheten. Roper jeg derimot "HER" på en høy, bestemt måte, skal hun snu "på femøringen" og komme direkte inn til meg - uansett hva hun gjør eller hvor hun er når jeg roper. Jeg har forsåvidt en tredje "innkalling" også. Når hun er i nærheten sier jeg "kom så skal vi ta på båndet".

Når man trener "snu på femøringen" innkalling er det viktig at man ikke kaller inn bare når det er nødvendig å sette på båndet. Jeg trener innkalling på hver eneste tur vi er på. Når hun er opptatt med noe annet eller i full fart vekk fra meg, roper jeg "HER". Når hun da kommer inn i full fart, er det stor stas med masse belønning hos meg, før hun får "versågod" og kan løpe avgårde igjen. Jeg har valgt å ikke avslutte friløpinga hennes med HER, jeg bruker heller "sette på båndet". Da vet hun at turen er over, og jeg forventer ikke at hun skal komme i full fart inn til meg - men som regel kommer hun med en gang. Å sette på båndet betyr forøvrig også at da kommer det en godbit etterpå. Kommer det en forstyrrelser og hun kalles inn med HER, settes båndet på midlertidig til vi eller forstyrrelsen har passert, og så tas båndet av igjen og hun får "versågod" for å løpe avgårde igjen. Slik blir innkallinga aldri et signal om at nå er det slutt på moroa.

Ha en strålende høst med masse kos med løse hunder i skog og mark - og masse morsom innkallingstrening :) En hund man kan stole på kan man gi mer frihet - og det synes jeg vår firbente venn fortjener <3

Vær obs på at enkelte kommuner kan ha utvidet båndtvang, sjekk hva som gjelder i din kommune. Dette finner du på lovdata.no. Og sett deg også inn i de generelle reglene for hvor det ikke er lov å ha hunden løs, som for eksempel på skoleområder og kirkegårder. Det er mye ansvar å ha hund og det er viktig å overholde lover og regler.

Link til Hundeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-74
Link til Forskrift om hundehold i Kongsberg Kommune:
https://lovdata.no/dokument/JB/forskrift/2006-09-14-1363?q=forskrifter%20kongsberg%20kommune%20hund

Lykkelig løs og møkkete hund :)

fredag 21. juli 2017

Sommercamp i Lunde

Så er vi godt i gang med ferien og koser oss på campingen i Stavern. Etter mange dager med sol, samt veldig koselig besøk av barn og barnebarn, er det nå regn og grått, og det er stille etter stormen. Så da får man benytte anledningen til å komme litt ajour med blogginga. 

Helgen 30. juni til 2. juli var det Sommercamp i regi av Norsk Freestyleforening i vakre Lunde i Telemark. Det ble tre hele dager med Kreativ Lydighet på alle nivå. To konkurranser, kurs, foredrag og dommeraspirant-oppdrag.

Aller først vil jeg si: Tusen takk til arrangører og medhjelpere! Dere gjorde en strålende jobb! Tusen takk til instruktørene! Vi har lært masse! Tusen takk til dommerne, som både har dømt oss og veiledet oss i vår egen dømming som aspiranter. Tusen takk til alle medkonkurrenter og kursdeltagere! Dere er en fantastisk gjeng! Og ikke minst: gratulerer med alle supre prestasjoner! Det er så moro å følge alle på veien, en vei som av og til kan være litt humpete. 

Fredagen startet med å laste bilen og komme seg til Telemark, nærmere bestemt Lunde Kanalcamping, i tide for registrering kl 10.00. Vi var på plass i god tid, fikk pratet med folk og installert oss med dommermappen klar ved ringen. Jeg hadde egentlig tenkt å vente med å prøvedømme til jeg selv var ferdig i ringen, men jeg ble så revet med at jeg startet med å dømme Freestyle klasse 1 - og plutselig var det klasse 2 og kun tre ekvipasjer igjen til det var vår tur. Oppvarmingen før vi entret ringen ble derfor så som så, og jeg kom aldri helt inn i den berømte "bobla". Vi nærmest stupte inn i ringen - uten at jeg på noen måte hadde kontroll på Bella - og vi kom aldri på nett - i hvert fall ikke på samme nett... Alt ble tull, og jeg bestemte meg for å bryte og dermed diske oss.

Resten av fredagen samt hele lørdagen, var det kurs med to av Sveriges beste utøvere, Anita Axelsson og Lizette Olausson. De har begge bred bakgrunn, både innen Kreativ Lydighet og andre hundesporter. I tillegg er de meget dyktige instruktører.

Anita Axelsson til venstre og Lizette Olausson til høyre.
Foto: Mari Nagel-Røkholt
Her finnes info om instruktørene og link til mange fine filmer:
Anita Axelsson's hjemmeside: http://www.anitaaxelsson.se/
Lizette Olausson's hjemmeside: http://kaplansgarden.se/

Som sagt, to meget dyktige damer, og vi fikk alle tildelt egen tid med begge instruktørene. Bella og jeg jobbet en del med rutiner for inngang og starter - noe som jo passet veldig bra, all den tid vi fullstendig misset allerede i inngangen på fredagens konkurranse. Vi jobbet også med omvendt lokking for å utvide øvelser og ro.

I tillegg fikk jeg et skikkelig spark bak til å jobbe mer målrettet fremover. Skal vi komme oss videre holder det ikke med trening for selskapsbruk, nå må det hardere skyts til... For all del, vi skal fremdeles ha det gøy, men jeg må ha faste planer for hvor vi skal og hvordan vi skal komme oss dit.

Stikkord:
Planlegg! Kriterier! Hvor vil jeg med treningen? Hvordan skal den ferdige øvelsen se ut?
Hva betyr de forskjellige kommandoene? Hvilke belønningsord fører til belønning? Og hva bruker jeg som "keep going" signal (som ikke skal belønnes)? Finne forskjellige belønningsord for forskjellige belønninger. 
Jeg må huske å ikke være en "belønningsautomat". Bli gjerrigere på belønningene og ikke belønne øvelser hun kan godt. Belønne bare det jeg vil ha og det jeg ber om! Få henne mer interessert i lekebelønninger. Belønningen skal friste hunden til å jobbe!
Og så må jeg huske at alt må være mye bedre på trening enn det som trengs i konkurranse. Om det ikke funker på trening, funker det ikke i konkurranse ;)
Så, med andre ord, vi har mye å jobbe med fremover :D

Men gøy har vi det i alle fall :)
Foto: Mari Nagel-Røkholt

Det var en aldeles nydelig helg, selv om det var i overkant varmt å være i solsteken hele dagen.


Alle bilder: Mari Nagel-Røkholt

Både fredag og lørdag var det felles middag i Sluseparken, før kvelden ble avsluttet stille og rolig med en "kald en" på terrassen på vandrerhjemmet.

Fra lørdagens grilling.
Foto: Mari Gøbel

På kveldsturen ved vandrerhjemmet fikk vi følge av
denne fine kameraten (på hver vår side av gjerdet).

På søndag var det ny konkurranse og ny mulighet, men plutselig hadde jeg en hund som ikke ville være med meg inn i ringen! Hun falt helt sammen rett før vi skulle inn, men jeg klarte å jobbe henne litt opp og vi fikk gjennomført på et vis (selv om programmet ble et helt annet enn planlagt). Men jeg var strålende fornøyd med at jeg klarte å improvisere, samt at jeg fikk henne med meg da hun falt ut underveis. Resultatet regnet jeg ikke med at skulle bli noe bra, men det spilte ingen rolle så lenge jeg hadde en god følelse på at vi hadde hatt det greit i ringen. Overraskelsen var derfor veldig stor da vi ble vinnere av klassen. Riktignok var det bare to ekvipasjer - men best av to er jo heller ikke så verst ;)
Foto: Mari Nagel-Røkholt

Ved siden av egen tid i ringen satt jeg også på søndag på sidelinjen og dømte. Veldig spennende å skulle få med seg alt som skjedde i ringen og bedømme dette, men veldig gøy og en flott ny erfaring. Og veldig morsomt og lærerikt å gå igjennom bedømmingene med dommerne i etterkant. Jeg gleder meg til å lære mer og til etterhvert dømme på ordentlig.

Konsentrerte dommer-aspiranter :)
Foto: Eva Byrkjeland

Det var veldig mange flinke ekvipasjer,og mange gode resultater. Jeg er spesielt imponert over Marianne og Nyx som vant Freestyle klasse 2 på fredag, og som i sin debut i klasse 3 på søndag også vant denne klassen og sikret seg sitt første Cert! Gratulerer så mye!

Helgen ble avsluttet med et fantastisk foredrag av Anita Axelsson. De fleste kjente seg nok godt igjen på hvordan man føler seg i de forskjellige fasene:  Trening, lenge til konkurranse, alt er mulig - Påmeldt konkurranse, nervene begynner å komme - Rett før man skal i ringen og panikken kommer... "Jag døøør!!! Hur skaaa det gååå???" 

Lenge til konkurranse, fremdeles oppegående...

Denne skinnfilla illustrerer hvordan man føler seg rett før konkurranse
og det bare er reptilhjernen som fungerer :)
Begge bilder: Mari Nagel-Røkholt

Til slutt en liten tankevekker fra Anita: 
Hva står det i presentasjonen som speaker leser opp? Hva er det siste du hører før du går inn i ringen for å prestere? 

"Det går litt opp og ned"... "Hun gjør som hun vil"... "Vi får se hvordan det går"...

eller kanskje det heller bør stå noe sånt som:

"VI ER SÅ HIMLA BRA!"

😊😊😊


TUSEN TAKK FOR EN SUPER HELG!




tirsdag 20. juni 2017

Bronsemerkeprøve

I kveld var det siste kveld på bronsemerkekurset, og tid for den store prøven. Jeg var i grunnen forberedt på at "alt" kunne skje med min lille kreative "kråke", men jeg var ikke forberedt på det som faktisk skjedde...

Bella jobbet rolig og fint, ikke noe tull og tøys underveis. Øvelsene som vi har slitt med gikk helt greit, og jeg hadde en god følelse før siste øvelse som var enkeltdekk 1 minutt. Denne øvelsen hadde vi ganske greit inne før kurset, og det har ikke vært problemer med den underveis. Men i dag... Som sagt siste øvelse, jeg har en god følelse, kommanderer henne i dekk og går ifra. Hun ligger fint da jeg snur meg mot henne, og jeg teller rolig inni meg, en og to og tre og... 20... og hun reiser seg og kommer mot meg... Og øvelsen "nulles". Vi var altså ca 40 sekunder fra bronsemerket...

Det er selvfølgelig ergelig å stryke på en øvelse som "alltid" har gått bra, men jeg har bestemt meg for å være fornøyd. Vi klarte nemlig alle de øvelsene som var nye for oss, og som vi har strevd med :)
Og det gjorde vi med ganske god margin også :) (Man må ha fem for å ha bestått)



Hensikten min med å ta kurset var å få "et spark bak" til å trene "vanlige" lydighetsøvelser, og målet var at vi i tillegg til å lære oss litt om lydighet også skulle få trent litt mer ro.  Den lille kreative frøkna mi har hatt veldig godt av å kjede seg litt innimellom. Det har vært veldig nyttig å være på trening hvor alt ikke er tjo og hopp og gøy og morsomt hele tiden. Og jeg synes vi har lært masse og fått en god grunntrening. Hun går nå greit i bånd, hun kan gå fri ved fot uten å snurre og danse, hun kan dekke uten at det betyr at hun også skal rulle rundt og hun har lært seg stå under marsj. Synes det er bra jeg :)

Nå tar vi med oss alt vi har lært og bringer det over til Rally lydighets treningen. Så får vi finpusse litt på øvelsene etter hvert, og kanskje prøver vi oss på merket igjen en eller annen gang :)

Takk for et hyggelig og lærerikt kurs til Kjersti og Catch Hundetrening! Og gratulerer så masse til de som klarte merket i dag! Bra jobbet!

tirsdag 6. juni 2017

Mange baller i lufta

Som jeg skrev om tidligere, gikk jeg en travel tid i møte, og jeg skal nå prøve å oppsummere litt hva som har foregått i mai måned.

Når det gjelder trening med Bella, har jeg for tiden fokus på lydighetsøvelsene til bronsemerkeprøva. Noen øvelser går ganske greit, mens andre sliter vi fremdeles litt med. "Stå under marsj" er nok den største utfordringen pr idag, det å skulle stoppe opp i fart og stå rolig mens jeg går videre. Det er to uker til prøva, og det er bare å jobbe på. For å ha et håp om å komme i mål, må nok lydigheten prioriteres før freestylen i disse to ukene.

I første halvdel av mai måtte vi kombinere lydighetstrening og freestyle-trening, og forberede oss til dobbeltstevnet som var i Fredrikstad 20. og 21. mai. Resultatene bar dessverre preg av at vi ikke hadde fått jobbet nok med programmet vårt. En del av programmet funket overhode ikke, og jeg prøver nå å finne andre muligheter for denne delen av programmet.  Jeg har en del ideer, men det spøker vel litt tidsmessig for å klare å få det i havn til neste stevne som er i slutten av måneden. Men noen endringer, som forhåpentligvis blir til det bedre, skal vi klare å få til.

Helgen i Fredrikstad ga oss to nye blå sløyfer (2. premier), med en fjerdeplass på lørdag og en andreplass på søndag. Gøy med pallplass, selv om fremføringa ikke var så veldig mye å skryte av. Øverst på pallen disse to dagene tronet stjernene fra Norske Talenter, Marianne og Vega. De har akkurat startet å konkurrere og er i en klasser for seg. På fire konkurranser er de nå allerede klare for klasse 3. Stas var det jo å komme på pallen sammen med de, selv om de er milevis foran oss 😊
Pallen Freestyle klasse 2 søndag
Vinnere ble Marianne og Vega, og tredjeplassen gikk til Ellen og Ellen
Foto: Anne Marit Stakkestad

Banevandring 😄
"De gærne har det godt"
Foto: Mari Nagel-Røkholt

"Summer Holiday"
Foto: Anne Marit Stakkestad

Foto: Anne Marit Stakkestad

Foto: Anne Marit Stakkestad

Her er filmen fra søndag. Litt febrilsk jobbing av mor og en litt ukonsentrert hund 😅 Hopping mellom mine ben har tidligere vært en "slager", men denne dagen var visst ikke det så interessant. Det var også et par andre ting som heller ikke var tema å utføre denne dagen... Så programmet blir noen ganger til mens man går... 😉


Tusen takk til Hanne Bache-Mathiesen Henriksen for film!

Vi koser oss på stevne 💓
Foto: Aina Iren Haave

Tusen takk for en strålende helg til alle deltagere, dommere, arrangører, medhjelpere og tilskuere!

Ettersom dette var et dobbeltstevne som gikk over to dager, ble det jentetur med overnatting. Vi koste oss sammen med Nina, Müsli, Silje og Lycke. Lycke fikk låne Buster sin del av bilburet, og det var ikke noe problem for Bella å få en leieboer på andre siden av veggen. Flinke jenter 😍

Motellet vi bodde på lå rett i nærheten av Gamlebyen i Fredrikstad, og dette området måtte selvfølgelig utforskes. Et veldig fint område, som absolutt svarte til forventningene.

Bella lurer nok litt på hva dette er for merkelige skapninger 😃





Fra søndagens morgentur. 

Nye spennende utfordringer...
Som den "Freestyle-nerden" jeg har blitt, var det vel bare naturlig å ta det neste steget inn i denne fantastiske verdenen... nemlig dommerutdanning... To dagers kurs er nå gjennomført og framover nå blir det å prøvedømme så mye som mulig, før eksamen i september. Det er bare så synd at det er så få konkurranser, så det blir ikke så mange mulighetene til å trene i "real life" med det første. Jeg regner med at man får ta tiden til hjelp før man er klar for alvoret. Spennende blir det i hvert fall - og veldig lærerikt! Gleder meg til fortsettelsen 😊 

Det var i korte trekk min private hundeverden de siste ukene. I tillegg har jeg storkost meg med herlige hunder og eiere på Svansen sine tre kurs den siste tiden, Valpekurs, Miljøkurs og Triksekurs. Utrolig gøy og givende! Life is good med verdens beste jobb 😊💓