Vårt Crufts eventyr

Tenk, vi har vært på Crufts og menget oss med verdenseliten 🤩😍 Det er fremdeles helt ubegripelig at vi faktisk har opplevd dette. 

Det begynner jo å bli en stund siden vi kom hjem, men det tok litt tid å lande og å sortere alle inntrykkene. Det er så utrolig stort, både selve arrangementet og det å få lov til å konkurrere der. Jeg har i alle år kalt Crufts for freestylens OL, og har fulgt sendingene og latt meg imponere. Jeg vet at det er en stor drøm for mange utøvere, men en drøm som de aller færreste får mulighet til å oppnå. Jeg er veldig takknemlig for at jeg faktisk fikk muligheten til å oppleve dette.

Nivået er skyhøyt, og jeg hadde ingen forventning om noen høy plassering, da vi har et forholdsvis enkelt program, men vi skulle gjøre vårt aller beste, på vårt eget nivå.  Og det er så utrolig deilig at denne målsetningen ble oppnådd - å faktisk prestere på ditt beste på denne arenaen. Med det enorme presset og det vanskelige miljøet, med publikum, dommere og alle som følger livestreamingen med argusøyne. Og så klare å puste med magen og gå ut på den store arenaen og kose deg! 💖 

Jeg har fått masse gode tilbakemeldinger, og poengene vi fikk er ren bonus. Jeg er absolutt fornøyd med 22,20 poeng i denne settingen. Og en 11 plass av 13 startende er helt greit 😀 Jeg er så stolt over at vi faktisk hadde noe der å gjøre 😍 Og så er det så utrolig koselig med alle kommentarene om at Bella var en "happy little dog" 💖 

Alle deltagerne, sammen med dommerne

Jeg skal nå mimre litt tilbake til disse Crufts dagene, og så kommer det et eget blogginnlegg om selve reisen etter hvert.

Vi ankom England onsdag morgen, og turen til Birmingham gikk fint, selv med et par små avstikkere fra motorveien. Den første var ufrivillig, da jeg ikke helt klarte å lese skiltingen, så da ble det en liten tur innom en liten landsby. Koselig sted, og da fikk jeg skikkelig trent på å kjøre på venstresiden. Andre gangen var en avstikker til et kjøpesenter for å handle litt småtteri. Det var overraskende greit å kjøre på gale siden av veien, men jeg var allikevel glad for at jeg hadde valgt å bo nær messesenteret, slik at da jeg kom fram og fikk parkert, kunne bilen stå i ro til vi skulle reise hjem igjen. Deilig å slippe å kjøre hver dag, og kanskje måtte lete etter ledig parkeringsplass. Vi fikk sjekket inn på hotellet i grei tid, så vi hadde god tid til å rusle rundt og gjøre oss kjent i området.

Framme på hotellet 😅

Her skal vi bo noen dager 😍

National Exhibition Centre (NEC) hvor Crufts blir avholdt er et helt gigantisk messeområde, så jeg tenkte at jeg denne dagen ville prøve å gå litt rundt det ute, og prøve å finne ut hvordan ting lå i forhold til hverandre. Ruta fra hotellet til NEC var merket med blått, så det var enkelt å finne ut hvilken inngang jeg kunne bruke, og det var bare noen minutters gange. Jeg tenkte at vi kunne gå rundt hele messeområdet, men vi gikk og gikk og jeg var litt usikker på hvor vi kom til å havne, så snudde på veien. Tilbake gjennom parken, ble jeg stoppet av en dame som fortalte at de lagde et TV program om hunder, og ville gjerne filme noen som gikk forbi. Det sa jeg at vi kunne, og bare slang på sånn i forbifarten hvorfor vi var der. Da ble hun veldig interessert og lurte på hvilket land vi kom fra. Veldig morsomt at hun faktisk var der for å filme Marianne, som vant Crufts i fjor. Så Marianne, da håper jeg Bella gjør en god figur i TV-showet ditt 😉 😄

Nedenfor ser dere kart over hele området. Alle de røde boksene er store haller og utgjør NEC. Crufts holdes i hallene 1, 2, 3, 3a, 4 og 5, samt Piazza. Main Arena er i den store sorte bygningen, som er Resorts World Arena. Dette er en stor arena hvor det holdes mange store konserter, og det er til vanlig plass til 16000 tilskuere. For Crufts blir arenaen delt opp, med plass til "bare" 6000 tilskuere 😁 Den resterende delen brukes til "back-stage"/Collecting ring for de som skal inn på Main Arena.

Hovedinngangen til Resorts World Arena 

Torsdag  

Vi våkner til snø!!! 😱 Heldigvis hadde jeg tatt med "vinterfrakken" til Bella, så hun kunne ligge i bilen mens jeg spiste en god frokost. Så ble det en liten lufterunde, før Bella igjen ble lagt i bilen, mens jeg tok min første tur til messeområdet. Prøvde å gjøre meg kjent med hvilken retning jeg skulle gå for å komme til Main Arena, men gikk meg bort flere ganger 😅 Men fant heldigvis fram etter hvert, og fikk sett den engelske freestylefinalen. Vinneren her er den som får representere UK i den internasjonale finalen. Det var mange fine program og dyktige ekvipasjer, og det ble en fortjent seier til Nicci Hindson og Elsa. Det var også disse som dro seieren i havn i den internasjonale finalen. Etter å ha tuslet litt rundt på messen fant jeg også en annen inngang jeg kunne bruke, som passet ennå bedre i forhold til hotellet vårt. Dette var en av de mange Inn-/utganger for oss som hadde med hund, og her kunne man bare gå om man hadde billett for hund/handler. 

Ikke helt hva jeg hadde sett for meg 😔

På denne plenen hadde jeg sett for meg
noen fine treningsøkter...

På plass på tribunen i Main Arena.

Mange flinke ekvipasjer,
og jeg likte godt dansen til Lorna Syrett og hunden Nora 😍

Vinneren Nicci Hindson og Elsa

Etter denne første økta på Crufts, ble det lunsj på hotellrommet før jeg tok med Bella på "bli kjent med kaoset inne på Crufts tur". Hun oppførte seg eksemplarisk og fikk masse oppmerksomhet. Mye kos, mange smaksprøver og veldig mange som lurte på hva slags rase hun var. Om en og annen hund kom for nær, snuste hun bare vennlig og gikk videre. Det er veldig godt med en hund som ikke trekker i båndet og skal bort til alle hunder hun møter i et sånt miljø.

Foran ringen hvor ungdommen hadde sin freestyle konkurranse.

Fredag 

Dagen før dagen måtte jeg ha fokus på det vi skulle gjøre på lørdag. På morgenen tok jeg meg en tur på messa alene, for å gå opp ruta jeg skulle gå lørdag morgen. Tracket og tok tiden. 7 minutter fram til enkleste inngang, og så tilsvarende innendørs til vi kom til hoved arenaen. 

Bilder av trackingen... 😅😂

Fra hotellet til nærmeste inngang

Inne på messen, fra inngangen til Main Arena
Hahaha - ser ut som jeg har drukket noe annet enn kaffe til frokost 😅😂
Sensorene sitter visst litt her og litt der, for veien var i virkeligheten ganske rett.

Lunsj på hotellrommet

Litt kosemat til den firbente

Jeg fikk kjøpt med meg lunsj og litt smågodt til Bella, som vi spiste på hotellrommet. Resten av dagen ble brukt til litt trening, en god tur i området og avslapning. Hotellet lå supert til når det gjaldt avstand til messeområdet, men tilsvarende nær både stasjon og flyplass, og det var sånn sett et stusselig område. Mye trafikk, og mest store industriområder og parkeringshus. Jeg prøvde å finne et skogsområde hvor det var merket med turstier, men ga opp underveis og området rundt fristet ikke til skogstur på egenhånd... Men det var fint å gå rundt ved NEC, da det her var fine parkområder.

I dette området, utenfor heisen i etasjen vår, rigget vi oss til for litt trening. 
Til underholdning for de som kom opp med heisen... 😁

Fra fredagens tur

Parken rundt NEC

Oppladning til lørdagens begivenhet

Lørdag - den store dagen... 😅

Opp "før hanen" og lagde meg en enkel frokost på rommet. Så var det å legge Bella i bilen og drasse med seg tralla og komme seg på plass. Vi hadde fått beskjed om at den eneste gangen vi kunne trene i arenaen var mellom kl 7 og 8 på lørdag morgen - hvis det var ledig... Ettersom det var så usikkert, og jeg hadde så mye å dra på, valgte jeg å la Bella slappe av i bilen mens jeg drasset ned utstyret. Da jeg kom fram, så jeg at de fleste allerede var i gang med trening, MED hunder, og jeg tenkte et øyeblikk at jeg skulle hente Bella. Men tok meg heldigvis i det, og tok i stedet en egen banevandring. Fikk kjenne litt på atmosfæren og fant ut hvor jeg skulle sette rekvisittene og hvor jeg skulle bevege meg. Gikk gjennom programmet noen ganger med musikk på øret. Det viste seg å være lurt at jeg ikke hadde brukt tid på å hente Bella, for det ble kun en liten halvtime vi fikk til rådighet, før banen måtte klargjøres til første punkt på programmet.

Mens vi ventet kjente jeg litt på at det var lenge siden vi hadde trent hele programmet sammenhengende, og følte meg innimellom helt blank, og begynte å lure på om jeg kom til å huske koreografien... Men måtte stole på at det satt i ryggmargen, og at det kom til å gå av seg selv når vi først kom i gang. 

Trøtt og preget av stundens alvor... - men jeg er HER...!!!

Banevandring/trening

Etter treningen ble det utveksling av "Good luck" gaver, og å komme seg på plass i vår "bås". Det var et enormt proft opplegg og alt var veldig godt organisert. Det ble gitt masse info om hvor vi skulle stå og gå når det ble vår tur, og mye planlegging og tilrettelegging angående rekvisitter. De måtte vite hvor mange rekvisitter, hvem/hvor mange skulle bære inn og ut etc. Rekvisittene ble plassert i riktig rekkefølge og måtte stå der så de var klare til å fraktes til inngangen når det var tid for det. Det vil si at det ikke var så enkelt å trene med disse mens vi ventet. 

All denne informasjonen og tilretteleggingen trengs jo på et sånt stort arrangement, og det er forståelig at det er stort tidspress og at alt må flyte, for å holde tidsplanen og programmet. Det foregikk ting på denne arenaen hele dagen, hver eneste dag. Rett før oss var det politiet som hadde oppvisning med sine hunder, og senere på dagen var det både lydighet, agility og gruppefinaler.  

"Båsen" vår

"Collecting ring" hvor vi tilbragte ventetiden

Noen fra crewet har briefing med kommentatoren Richard Curtis

"Green room"

Da alt var klarert og jeg hadde fått den infoen jeg trang, hentet jeg Bella og fikk luftet henne godt på veien. Bella liker dessverre ikke særlig å ligge i bur, så hun var veldig urolig, og klarte ikke å slappe av. Jeg måtte gjøre det jeg kunne for at hun ikke skulle stresse seg opp, så det ble mange lufteturer på oss mens vi ventet. Det var ganske langt å gå for å lufte, så det meste av ventetiden var vi på farten. Men vi hadde heldigvis egen"fil" ut og inn fra arenaen (se film under), så det gikk greit. Jeg syntes hun hadde gjort litt lite fra seg på morgenen, og den største frykten var at hun skulle gjøre det på banen. Det har aldri skjedd før, men med så masse nye godbiter, stressende miljø etc, kan jo det fort skje. Men det gikk jo heldigvis bra 😅 

Ut å lufte seg litt mens vi ventet

Innimellom disse lufteturene fikk jeg skiftet til kostyme. Alle utøverne delte samme garderobe, så det var jo litt kaotisk, men samtidig sosialt 😊 Ellers er denne ventetiden litt uklar for meg... jeg kom meg ganske bra inn i egen boble, og jobbet med å holde Bella sitt stress/forventning nede. Da utøveren før oss gikk inn, fikk vi varme opp inne i "green room". Så gikk det slag i slag. Carmen Schmidt som var med sin venninne, som representerte Tyskland, var snill å stille opp for meg og holde Bella mens jeg gikk inn med rekvisittene. Det var satt av 60 sekunder til å sette ut rekvisitter, samt få med hunden ut på banen. Så det var ikke mye tid til lange forberedelser og startrutiner, det var bare å hive seg rundt og komme seg inn på arenaen. Og på vei ut etter endt gjennomføring møter jeg tre dresskledde menn på vei inn for å rydde etter oss. Ikke noe å si på standarden nei 😆

Her skal vi snart inn... 😱

Selv om det ikke var tid til vanlig startrutine, klarte jeg å puste med magen og rette ryggen, og gå inn nesten "som en verdensmester" 😅 Jeg hadde Bella sånn nogenlunde med meg, selv om det var noen spennende lukter på vei inn. Fikk plassert henne på teppet, hilst på dommerne og satt meg i positur på stolen - og phuu..., Bella ble liggende på teppet sitt. Jeg ga musikktegnet, og - jippi - starten gikk som en drøm, så da var vi i gang. Det ble som vanlig litt tull underveis, men alt i alt en helt strålende gjennomføring, tror det var vår beste noengang. Så det å få til sin beste gjennomføring, og ha godfølelsen i ringen og kose seg gjennom programmet, i denne settingen, er virkelig en seier i seg selv. Når jeg ser på filmen i etterkant så ser jeg at de feilene jeg følte litt på med en gang ikke synes så godt fra publikums sin side 😏 

Men selv om jeg er fornøyd, er det klart at jeg i ettertid ergrer meg litt over det som ble tull (har da blitt litt konkurransemenneske, tross alt... 😉😅). Den lille diskusjonen vår ved bordet førte nok til litt trekk, på grunn av vegring og stopp, og samtidig fikk vi jo ikke vist alt som var planlagt. Og også det at hun mistet rosen og begynte å snuse gir selvfølgelig trekk. Hadde vi fått til disse tingene, hadde vi kanskje kunnet hevdet oss litt lenger opp på resultatlista, da det ikke var så mange poeng som skilte oss fra 7. til 10. plass. I tillegg blir det på Crufts trekk for bjeffing, så det var jeg forberedt på å få, for min italienske frøken har som regel noe å snakke om underveis...  Men, som sagt, alt i alt er jeg veldig fornøyd med innsatsen vår. Og tatt i betraktning at vår oppkjøring fikk en brå og uønsket pause grunnet øyeoperasjonen, må jeg bare være strålende fornøyd både med at vi fikk til å reise, og over resultatet. Og etter den lille diskusjonen vi hadde underveis, jobbet Bella som en drøm resten av programmet 💖

Bilder og film fra gjennomføringen vår finner du helt på slutten av innlegget 😁

Etter at vi var ferdige, kunne vi følge med resten av deltagerne på skjerm i green-room. Det var veldig spennende å stå her og vente på egne resultater, som kom etter at ekvipasjen etter oss var ferdige. Rett etter at sistemann var ferdig, var det klart for premieutdeling. På grunn av den strenge tidsrammen er det bare de tre første plasseringene som får sine premier ute på arenaen. Vi andre fikk våre rosetter i en kjapp seremoni i green-room etterpå 😁 Et utrolig effektivt arrangement 😅

En liten snutt av oppstarten av konkurransen. Denne fikk jo ikke vi med oss back-stage, så gøy å høre i etterkant hvordan konkurransen blir introdusert av speaker 😊

Ferdig og venter på poengene våre

 Spennende å følge med på 😍

Premieutdeling for de tre første plassene

Vi andre fikk rosettene våre backstage etterpå 😁

Denne kledde du, Bella 😍

Norsk Freestyleforening avholdt årsmøte denne dagen, men tok en pause og heiet på oss fra Drammen Hundepark 👋  Jeg tror jammen heiingen nådde helt bort til Crufts 😄💖 Det er veldig hyggelig med så god støtte hjemmefra, og så utrolig koselig med en sånn film 💖 Tusen takk, Hanne 💖 

Etter prisutdelingen var det bare å pakke tralla og begi seg tilbake til hotellet. Ingen enkel oppgave å manøvrere seg mellom menneskemassene med full tralle og hund... så jeg var ganske sliten da jeg kom til hotellet. Det ble en rolig ettermiddag og kveld for å si det sånn... Jeg hadde jo tenkt å gå tilbake til messa, men orket ikke. Skulle bare slappe av litt på rommet, men sovnet som en stein, og det gjorde Bella også.  Det ble å kjøpe med seg en enkel middag opp på hotellrommet, og bare slappe av. Og så måtte vi jo se igjennom lykke til gavene. Det ble noen til meg og noen til Bella 😊 

Skikkelig feiring på rommet 😆

Mange fine "Good Luck gaver"

💖

Søndagen hadde jeg egentlig tenkt å ta toget inn til Birmingham for å kikke litt, men ettersom jeg ikke hadde orket å gå tilbake til Crufts på lørdag, hadde jeg litt ugjort 😉 Så da ble det Crufts og shopping denne dagen - både med og uten hund 😊

De forskjellige hundesportene hadde hver sin lille "boks",
hvor de kunne presentere hundesportene sine 😁

Bare pittelitt småtteri... 😄

Mye nyttig, og kjekt å ha 😉

Og plutselig var det mandag, og tid for hjemreise. Dagene gikk bare så alt for fort, men sånn er det vel når man har det gøy 😉 Det var i hvert fall en helt super tur, og Bella var bare en drøm å ha med seg 😍 Hun oppførte seg eksemplarisk overalt vi var, og nøt all oppmerksomhet hun fikk fra både meg og de vi traff på 💖

Tusen takk til Richard Moss / Richard Moss Furtography 

for supre bilder fra en uforglemmelig opplevelsen 💖

Dommerne på vei inn
Fra venstre: Grietje Wagenaar, Louise Ince og Sandra Hallam

Her er filmen fra gjennomføringen vår 😍

Til slutt litt refleksjon rundt det å prestere i en slik setting. Bella og jeg har jo en brokete historie, og det har gått veldig opp og ned når det gjelder prestasjon og resultater. På mange hjemmestevner har jeg valgt å diske, da jeg synes det blir for mye tull. Vi har også stridd litt med en del bjeffing og frustrasjon i ringen. Jeg vet at jeg nok stiller for tidlig i konkurranser i forhold til å ha ferdigtrente program. Vi har så få stevner i Norge, at jeg ikke har tatt meg tid til å stå over. Dette har ført med seg usikkerhet, og dermed frustrasjon og en Bella som gjør sånn hun synes det passer best... Og jeg har hatt en alt for slapp holdning til hva vi skal få til. Sånn "går det så går det" holdning gir ikke bra resultater. Min innstilling, sammen med at vi er trygge på hva vi skal gjøre, er alfa og omega.

Selv om jeg en periode i ventetiden var i tvil om jeg kom til å huske programmet, var jeg trygg på at vi hadde trent så godt vi kunne. Og jeg tror jeg hadde en sund innstilling til Crufts og at jeg hadde realistiske mål og forventninger, samtidig som jeg var veldig skjerpa og innstilt på at vi skulle gjøre så godt som VI kunne. Jeg var faktisk ikke nervøs, fordi jeg følte at dette målet var realistisk. Jeg skulle puste med magen, og gå inn på arenaen rett i ryggen og være trygg og støttende for Bella. Vi skulle gjøre så godt vi kunne, og så skulle vi ha det gøy og vi skulle underholde publikum (og dommere... 😉). Dommernes poeng og plasseringen ble en ren bonus. Deilig å kunne sjekke av på alle disse punktene ✅

Nå skal jeg ta med meg denne erfaringen og trene mot det neste målet som er VM i Danmark i mai. 

Heia oss!💥💥💥

Tusen takk til sponsorene som har hjulpet oss på veien:

Gnisten Hundeskole

Norsk Lagottoklubb

Bagorama