Da er et nytt år i ferd med å ebbe ut, og det er tid for tilbakeblikk og ettertanke.
Planene for 2022 var preget av mye usikkerhet og mange forbehold, i forhold til fare for nye restriksjoner og nedstengninger. Men året gikk heldigvis omtrent som normalt og bedre enn fryktet 😊
Har laget meg skrytevegg på kontoret 😍
Bella
Nordisk som skulle vært avholdt i Norge i 2021 ble ikke flyttet til 2022, men kansellert. Og VM i Paris for 2021 ble flyttet til april 2022, men jeg var ikke klar med nytt program, så droppet å være med. Så disse to målene ble ikke oppnådd.
Derimot fikk vi med oss både Nordisk i Danmark og EOC i Tyskland, så målet om å være med på mesterskap nådde vi. I Nordisk surret vi fælt, men i EOC koste vi oss sammen og endte opp på 18 plass av 40 - og det er jeg strålende fornøyd med!
Konkurranseåret her hjemme ble preget av at vi hadde nytt program, så det gikk litt opp og ned, men vi fikk med oss to 1. premieringer.
Og vi vant Norgesmesterskapet - noe jeg ikke en gang hadde på lista over mål for året da vi gikk inn i det. Men etter hvert som det nye programmet tok form, ble jo ønsket om å klare dette vekket.
Og dermed ble også et "hemmelig" mål oppnådd, nemlig å kvalifisere til Crufts. For å klare dette måtte Norgesmester seieren i land. NM tittelen ble derfor både et hovedmål og delmål for året. Det var herlig å endelig stå på toppen av NM pallen, etter en bronse og tre sølv de foregående år.
EOC
Lissie
Første mål med Lissie var opprykk til klasse 2 i Freestyle, samt mellomtittelen. Og disse målene oppnådde vi greit og kjapt.
Vi har kun kjørt det lille Lollipop programmet vårt i hele år, men utvidet det litt underveis. Jeg er veldig fornøyd med at vi til tross for et enkelt program har oppnådd stort sett bare 1. premieringer.
Jeg hadde også planer om å trene Heelwork to Music med henne, men dette har blitt lagt på is. Lissie har nok allerede blitt en freestylehund, og jeg er i grunnen veldig fornøyd med det.
Planen var å trene en del RallyLydighet. Vi har gått kurs i løpet av året, men det har nok skortet litt på treningen. Vi heiv oss med på en konkurranse, men Lissie var i den verste puberteten, og var overhodet ikke på samme nett som meg..
Pallplass og fin rosett i Fredrikstad
Planer for 2023
Ny kategori for 2023 er HÅP...
Jeg lærte på tampen av 2022 at man ikke skal ta alt for gitt. Det er ikke alt som kan planlegges. Så mitt største ønske og håp for 2023 er at synet blir så bra som mulig, og at jeg kan fortsette å satse på freestyle fremover.
Om synet og helsa holder... så er planene pr i dag slik:
Hovedfokus nå framover er full fart i treninga mot Crufts, og at vi skal gjøre det så godt som mulig på Crufts. Her er det jo alltid skyhøye prestasjoner, så jeg har ikke noen store ambisjoner om høy plassering, men vi skal gjøre vårt beste og klarer forhåpentligvis å underholde. Jeg gleder meg uansett utrolig mye til denne opplevelsen.
Så håper jeg at vi kan være med på landslaget til VM i Danmark i mai.
Deretter er jeg usikker på hvor og når de resterende mesterskapene avholdes, så vi får se om vi får med oss flere.
Lissie skal nå starte å trene på sitt klasse 2 program, og jeg håper vi kan debutere i klasse 2 i løpet av året.
Utover dette har jeg ikke så mange planer, da jeg tror vi har nok å holde på med når det gjelder freestyle, i hvert fall første del av året,
Vi skal også delta på noen kurs, og det er jo alltid morsomt.
Dessverre tror jeg ikke vi får vært med på så mange konkurranser her hjemme i 2023, da mange av de oppsatte stevnene kolliderer med andre ting jeg skal være med på 😔
Men noen stevner er vi bare nødt til å klare å få med oss... 😁
Vi gleder oss masse til nytt år og og nye muligheter, og til å komme i gang med treninga igjen om et par dager 😊
Det var så herlig med godfølelsen vi hadde i ringen på EM, og jeg fikk skikkelig troa på at nå hadde det løsnet, og vi var på rett vei. Så jeg gledet meg til veien videre, med fokus på finpussing av programmet fram mot Crufts. Jeg skulle hjem og studere film, hva kan forbedres, hva bør endres, bør jeg legge til andre egne bevegelser, hva kan vi gjøre for å høyne vanskelighetsgraden? Noen konkrete planer hadde jeg allerede, øvelser vi skulle fokusere på etter EM, og litt av hvert skulle tas tak i.
Så ble det atter en gang bråstopp... Etter 2019, som var "vårt år", stoppet verden opp på grunn av en pandemi. Denne gangen stoppet ikke hele verden opp, men jeg måtte stoppe opp på veien og legge meg på operasjonsbordet i Tyskland... Jeg visste ikke da hva som egentlig feilte meg, og visste ikke hvor alvorlig det var. Netthinneløsning tar tydeligvis tid å komme seg etter. Det har nå gått over tre uker, og synet på det opererte øyet er fremdeles grumsete og uklart. I tillegg må jeg være forsiktig, hvilket også innebærer bilkjøring, lufteturer på glatta, samt hundetrening (blant annet ikke bøye meg). Fokuset disse ukene har vært å ta det så mye som mulig med ro, være forsiktig med farlige bevegelser, og all bruk av data og papirarbeid har vært veldig begrenset. Alle sånne ting foregår fremdeles med det opererte øyet lukket, mens jeg nå klarer å utføre andre ting med begge øynene oppe - så det er jo en bedring. Og så får man jo bare kose seg som best man kan. Å kose seg foran peisen med sjokolade, kaffe og hund på fanget er jo ikke å forakte ❤️ Jeg har også fått strikket litt, og det ble mye enklere da jeg fant ut at jeg kan bruke forstørrelsesglasset jeg bruker til brodering av små korssting… Det funker til strikking også 😂🤪
Koser meg med restene av Good Luck gavene fra EOC
Når man må bruke broderingsforstørrelsesglass for å strikke 😅
Så, jeg skal ikke klage - det kunne jo ha gått så mye verre og andre mer alvorlige ting kunne også skjedd. Men det har vært vanskelig å se fremover (hehe... se... ) Selvfølgelig bedres synet gradvis, det går bare så fryktelig sakte. Men denne uken har jeg sagt til meg selv at jo, det skal bli i orden til mars, og jeg SKAL komme meg til Crufts. Så nå er både hotell og ferjer bestilt. Det blir å kjøre til Gøteborg, for så å ta nattferje til Kiel. Jeg hadde tenkt å reise mandag 6. mars, men da var det allerede fullt, så da blir det avreise søndag og en dag ekstra på tur. Det vil si at jeg får to greie etapper med overnatting mellom på vei fra Kiel til Hoak van Holland i Nederland, hvor det igjen blir nattseilas, med ankomst Harwich onsdag 8. Derfra er det bare et par tre timers kjøring til Birmingham - må bare huske å kjøre på riktig (feil) side av veien...
Alt ble liksom litt mer reelt da jeg mottok mail med startrekkefølge... Vi har start nummer 8 av 13 deltagere. Vanligvis er det elleve plasser, men de har utvidet litt på grunn av at det var covid pause. Jeg jobber nå med å forfatte en presentasjon av meg og Bella som skal brukes i forbindelse med Crufts - men jeg aner egentlig ikke hva den skal brukes til… 🫣😅
Jeg har bestilt hotell med gangavstand til NEC (National Exhibition Centre) hvor Crufts arrangeres, og jeg får to hele dager i forkant hvor jeg kan kose meg med shopping, hundeshow og alt som har med hund å gjøre før vi selv skal i ilden på lørdag.
Hjemreisen starter på mandag, med samme ruten hjemover, og da er jeg tilbake i gamlelandet torsdag 16. mars. Jeg satser nemlig ikke på noen uforutsette overnattinger denne gangen... Men det er greit å ha god tid både på veien, og i England, når man først er på farten. Er jo ikke så ofte man tar bilen og kjører til England, så tenker å nyte det litt ekstra. Denne gangen må Lissie bli hjemme, da det er et alt for stort arrangement å ha med ekstra hund på, og det er heller ikke mulig for andre hunder enn de som er kvalifisert til å komme inn på messen.
Vi har ikke fått vært på ordentlig trening ennå, men vi trener noe småtteri som skal inn iprogrammet her hjemme på stuegulvet. Det er jo ikke beste tiden fremover, med full vinter, til å trene hele programmet - men jeg får bare gjøre hva jeg kan klare å få til av trening fremover. Jeg krysser fingre for at jeg skal klare å kjøre til Drammen Hundepark når vi kommer over nyttår.
Ikke helt enkelt å legge ut treningsgulvet når «noen» er litt overivrige etter å få trene 😅
Kommende oppgaver blir å få ned planer på papiret, og dele opp litt hva som kan gjøres hvor. Hva kan jeg øve på hjemme, hva kan vi gjøre på en parkeringsplass og hva må vente til vi har tilgang til en hall. Det er en fordel å ha dette klart på papiret, da det er lett å kjøre seg fast i samme mønster, og at noe blir borte i glemselen. Så systematisering - jepp - det er det som må gjøres nå! Det skal jeg klare å få til nå før jul, og så satser jeg alt på full trening fra januar. Og en ting jeg selv må trene på er å klare å motta hatten fra Bella.. 😅 Under EM var det jeg som surret det til og mistet den etter at Bella hadde gitt meg den. Så får sjonglere flosshatt på stuegulvet fremover - det kan jo faktisk gjøres med øynene lukket også 😂🫣
Da er det bare å glede seg til et, forhåpentligvis, fantastisk 2023 🤩
Vi ønsker dere en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR!
Noen uker før avreise til denne Danmarks og Tysklandsturen var jeg hos optiker for en rutinekontroll, og da ble det oppdaget "noe" på øyet. Optiker ville derfor sende meg videre til øyelege, men jeg hadde ikke fått noen time ennå. På grunn av dette "noe" fikk jeg beskjed av optiker om å ta kontakt om jeg skulle merke noen endringer på øyet.
Lørdagen i Stuttgart, mens jeg trente Bella på morgenen, oppdaget jeg noen forstyrrelser i venstre øyekrok, men tenkte kanskje det var litt stress eller at jeg var litt sliten. Resten av lørdagen gikk jo i ett, og jeg tenkte ikke mer over øyet. Men på søndag merker jeg at det er litt skygge i denne delen av øyet. Mandag morgen, før avreise hjemover, ringer jeg derfor optiker, som vil ta det videre til øyelegen.
Jeg starter deretter på hjemturen, og har kommet meg noen mil avgårde på motorveien, da optiker ringer meg opp igjen. "Er du i bilen nå? Kan du kjøre inntil et sted og ringe meg tilbake?" Oh shit - hørtes ikke ut som jeg skulle få noen gode nyheter nei... Og riktignok - øyelegen hjemme har gitt beskjed om at jeg må finne meg en øyelege i Tyskland og bli undersøkt så fort som mulig. Ok - hvor finner man det liksom... sånn langs motorveien... Optiker sier hun ikke er så kjent i Tyskland, men gir meg adresse til en klinikk i Kiel som skal ha døgnåpent, og jeg tenker at jeg bare får komme meg dit, selv om det blir en lang kjøretur. Men får vel informere mannen min da... Etter et par forsøk får jeg tak i ham, og heldigvis er han både handlekraftig og bereist, så før jeg får sukk for meg har han vært i kontakt med forsikringsselskap, som igjen har satt ham i kontakt med SOS International, samt bestilt flybillett nedover. SOS International finner nærmeste øyeklinikk og gir meg adressen dit. Det viser seg å være i Gøttingen, hvor jeg har pleid å overnatte på veien til og fra Stuttgart. Men da på hotell og ikke sykehus...
Det begynner å mørkne når jeg ankommer Gøttingen, men jeg finner ganske greit fram til sykehuset. Et stort sykehus med stor parkering, og strenge vakter i døra. Etter å ha forsikret meg om at hundene har det bra i bilen, tar jeg meg inn på sykehuset og finner fram til øyeavdelingen, men der er det jo ikke et menneske å se. Da kjenner jeg at fortvilelsen kommer snikende. Jeg finner en plakat med en adresse til en annen klinikk på veggen, og like etterpå støter jeg på noen som jobber på sykehuset. De kan fortelle meg at det er til denne klinikken jeg må reise. I følge plakaten skal denne stenge om en halvtime, så jeg skynder meg ned til bilen igjen, setter meg inn og kjører mot porten. Men det er jo ikke betalingsmuligheter her, og etter å ha spurt meg fore får jeg da greie på at jeg må inn på sykehuset igjen for å betale. Da kjenner jeg for første gang at det raser litt. Jeg får mannen min til å ringe klinikken og si at jeg kommer, mens jeg får hjelp av en snill mann i porten til å komme meg ut.
Denne andre klinikken viser seg heldigvis å være mye mindre en sykehuset, og det er grei parkering rett utenfor døra. Kvelden blir da tilbragt her med forskjellige undersøkelser, mens hundene fremdeles ligger i bilen etter en lang dag. Legen vil til slutt legge meg inn, for operasjon neste dag. Men jeg kan ikke legge meg inn, og la hundene ligge hele natten i bilen, så jeg får lov til å finne meg et hotell, og så være på plass kl 7.30 neste morgen. Kl 22.00 ankommer jeg hotellet, og hundene får lov å komme inn i varmen og kose seg i senga, mens jeg prøver å få i meg noe mat. Det hadde ikke blitt noen ordentlige måltider hele dagen, og nå sitter jeg og prøver å få i meg tørre knekkebrød, salami, potetgull og vann - som var det jeg hadde tilgjengelig i bilen - før kl blir 24.00, for da må jeg faste fram mot operasjonen. Drømmedag...
Vi får heldigvis en god natts søvn, og durer avgårde kl 07.00 neste morgen, så jeg er på plass i god tid. Lufter hunder og gjør det så behagelig for de som mulig i bilen, luft, vann og ekstra tepper, før jeg sjekker inn på sykehuset. Etter diverse samtaler og undersøkelser får jeg greie på at operasjonen blir ca kl 12.00, så jeg får ennå en mulighet til å lufte hundene og se til at de har det bra, før jeg legger meg på operasjonsbordet, vel vitende om at mannen er på vei nedover.
Jeg var så heldig å få rom ut mot parkeringen, så da jeg våkner etter operasjonen og blir kjørt opp på rommet igjen, kan jeg følge med i vinduet, og se når mannen kommer og tar ut hundene. Godt å se de alle tre❤️ Frode fikk beskjed om at hundene var første pri denne dagen, så fikk han besøke meg neste dag. Det ble første gang for ham alene på hotell med hundene, men det hadde gått veldig fint 😊 For å få komme inn på sykehuset måtte han ha en attestert koronatest som kunne tas på apotek der nede. Jeg ble liggende to netter på sykehuset før jeg fikk reise hjemover, med privatsjåfør. Både biltur og båtturen fra Kiel til Gøteborg gikk fint, og det var veldig godt å komme hjem igjen.
Jeg har nå fått vært hos øyelege her hjemme og fått bekreftet at det var netthinneløsning. Alt ser bra ut, men jeg ser veldig lite på øyet, og har fått mange restriksjoner. Det er bare å ta tiden til hjelp, og håpe at synet blir så bra som mulig etter hvert.
Og så er det veldig godt at man er gammel sekretær og kan Touch metoden, for denne teksten er skrevet med øynene lukket 😁😂
Det var deilig å våkne på plass i Stuttgart på onsdag morgen, og ha en hel dag til rådighet og avslapning. I Danmark hadde vi jo vært en hel gjeng, men det var bare Jessica og jeg som tok turen videre til Tyskland og EOC, og hun var allerede på plass på hotellet da jeg ankom.
Ut på tur 😀 Synes egentlig jeg kledde et par BCer i tillegg til Lagotto-damene 😉
Vi kunne gå fra hotellet, og komme rett ut på landet. I det fjerne skimtes her messeområdet.
Hotellet lå en 7 minutters kjøretid unna messesenteret og vi tok oss en tur dit på onsdag for å finne rett parkering. Også dette messeområdet er helt gedigent, med masse forskjellige haller. Det var her VM ble arrangert i 2019, men i en helt annen ende av området. I motsetning til i Danmark, hadde vi her parkeringsplasser ganske nært inngangen, så det var deilig å slippe den bekymringen. Vi kom også rett inn i vårt deltagerområde, og slapp å dra hunden med oss gjennom haller med utstilling og salgsstander.
På plass 😊 De deler bur bare et par minutter, altså 😅
Torsdag morgen var Jessica og jeg tidlig på plass og fikk installert oss i et hjørne i deltagerområdet. Senere på dagen var det treningstid, og jeg hadde som mål å ha det gøy og gi Bella godfølelsen i ringen. I treningstiden til Nordisk gjorde jeg den bommerten at jeg tenkte å kjøre programmet, og det førte til litt klabb og babb - som vi sikkert dro med oss inn i konkurransen. Jeg var derfor veldig glad for at treningen nå ble slik jeg hadde ønsket og at vi hadde det gøy og koste oss.
Jeg kan også vise triks 😍
Oppvarmingsringen og konkurranseringen
Mange fine "Good luck gaver"
Innmarsj og åpningsseremoni var ikke før på fredag morgen, slik at det var mulig for publikum å få det med seg. Jeg valgte på begge mesterskapene å holde Bella unna disse seremoniene, da hun har en tålmodighet som et blitslys, og forventer at det skal skje noe hele tiden... 😅 Så vil ikke ta sjansen på å påføre henne noe stress eller negativt i ringen. Men stas å være med på innmarsj og få lov til å representere Norge i et mesterskap, med utøvere fra 16 forskjellige nasjoner 😍
Ettersom Jessica skulle i ringen ganske tidlig, var hun i fullt kostyme og sminke på åpningsseremonien 😄
De gærne har det godt 😂
Godt med litt tid til å rusle rundt på området
Etter at mesterskapet var offisielt åpnet, var det klart for HTM kvalifiseringen. Og fantastiske Jessica og Storm ble nummer 1 i kvalifiseringen, så det lå an til å bli veldig spennende på finaledagen på søndag. Etter at Jessica hadde gjort sitt, var det tid for meg til å ta meg av begge jentene, og ha de inne både litt sammen og hver for seg. Trente litt med Bella, og for Lissie ble det super miljøtrening. Heldigvis tar også denne litt forsiktige jenta all ståhei på stående labb 💕
Jessica og Storm 💖
Trening
Lørdag var det klart for Freestyle 😅 Jeg hadde start nummer 13, som jeg var veldig fornøyd med. Da fikk jeg tid til å ha Bella litt inne for litt finpussing av øvelser, samt trene meg selv mens Bella slappet av i bilen i tiden før vi skulle i ilden. Jeg hentet henne inn i passelig tid, og da det var vår tid til å gå i oppvarmingsringen var jeg rolig, og følte jeg hadde kontroll på situasjonen. Vi fikk varmet bra opp, med passelige øvelser, før jeg fikk beskjed om å kunne sette inn rekvisittene. Det var veldig strenge regler angående rekvisitter, og tiden vi hadde til rådighet var kun 90 sekunder. Deltager kunne enten sende inn en annen for å sette de ut, gå inn selv, eller gå inn selv sammen med en medhjelper. Jeg har jo litt å drasse på, så jeg fikk med meg en medhjelper til å bære bordet, og så satt jeg de ut med riktig plassering selv. Etterpå var det soundcheck, før det var klart for oss for å komme inn. Da var det bare å kjøre den lille startrutinen vår, og passe på at vi begge pustet med magen før vi gikk inn.
En liten morsom sak angående gjennomføringen vår. I starten skal Bella rulle to ganger, før hun skal løpe rundt kurven. I Danmark, og på de siste treningene, hadde det vært kul i h... å få henne til å ta den andre rullingen, så jeg hadde besluttet at jeg bare skulle gi en kommando, og så gå rett på å sende henne ut rundt kurven. Etter en liten tyvstart av Bella (hun reiser seg og går mot meg før jeg får gitt musikktegnet), må jeg få henne på plass på teppet igjen. Klarer heldigvis fremdeles å puste med magen, starter musikken, og ber om EN rulle - og Bella ruller TO, som om det skulle være noen sak 😂😂 Skrulla mi 😅😍 Vel, det kunne jo ikke bli bedre, så da var vi i gang 😊 Det flyter bra, og vi koser oss sammen i ringen. Det er jo aldri sånn at alt fungerer helt som det skal, så når jeg ser med kritisk blikk på filmen, ser jeg jo ting som burde vært bedre. Men når jeg tar på "publikumsbrillene" ser jeg en fornøyd og glad hund som er i arbeid hele programmet igjennom. Bittelitt bjeffing, som gir oss et fratrekk på poeng på 0,1, men ellers ikke noe. Og vi blir belønnet med hele 23,17 poeng, som jeg er kjempefornøyd med på et mesterskap med så høy standard. I slike mesterskap er poenggivningen litt annerledes enn her hjemme, da de har en ekstra kategori som heter "Animal Welfare" - altså hvordan hunden ser ut til å ha det underveis i ringen. Da vi går av banen er vi de første av alle som har konkurrert på disse to dagene som får full pott, 3 poeng 💖 Og det er vel kanskje det viktigste å ta med seg 💖 Det ble flere etter hvert med full pott, men vi var jammen en veldig liten, eksklusiv klubb. Det er jo ikke sånn at de andre hundene ble behandlet dårlig, og jeg vet ikke helt hva de ser etter, men det er jo litt stas å ikke pådra seg noe trekk her 😍
Da poengene våre kom opp, ser jeg at vi kom inn på en foreløpig 5. plass, helt der oppe blant stjernene 💥 Skikkelig gøy å ikke plassere seg sist, selv om jeg jo visste at det var veldig mange flinke som ville gå forbi oss. Men jeg holdt faktisk finaleplassen (de 10 beste) helt til det var 12 deltagere igjen. Vi havnet til slutt på en 18. plass av 40 av Europas beste utøvere, og jeg er veldig, veldig fornøyd 💖 Og det aller beste er den følelsen vi hadde på banen, vi koste oss begge to og jobbet (stort sett) sammen hele tiden 😍
Måtte jo ta noen skjerm dump underveis 😄
Sååå lettet, glad og fornøyd 😍
Dommerne 😊
Masse godt i premieboksen
Lørdag kveld var det felles middag, og vi hadde en veldig koselig kveld. Og "noen" var ekstra fornøyd med desserten 😂
Lørdag og søndag ble det arrangert konkurranser på hundemessen på Lillestrøm. Skikkelig koselig å få hilsner og heiarop fra gjengen der 💕
Søndag var det klart for finaler, og jeg er så heldig som får lov til å være med på et sånt eventyr. Jessica og Storm beholdt nemlig sin 1. plass etter kvalifiseringen, og ble Europamestere! Det er helt utrolig, men de har tatt hjem samtlige seiere i år, og er både Norgesmestere, Nordiske Mestere, Verdensmestere og nå også Europamestere 2022! Jeg er stolt og ydmyk som får være flaggbærer og være så tett på slike prestasjoner. Gratulerer enormt mye, Jessica! 💖
Lissie fikk være med på tribunen og se FS finalen
GRATULERER!!! 💥💥💥
Etter at mesterskapet var over, tok jeg med meg hundene inn for å ta en liten titt på resten av messen. Men dessverre var de fleste allerede i ferd med å pakke ned. Men kanskje like greit, for jeg hadde ikke mye ekstra plass i bilen til noen storhandel... 😅
Tusen takk for opplevelsen til alle som var involvert. Veldig hyggelig å treffe igjen gamle bekjentskaper og også å etablere nye forbindelser innen denne herlige hundesporten 💖
Nå håper jeg at jeg får trent skikkelig bra frem mot Crufts, og at vi kan få flere detaljer på plass i dette programmet vårt 😊 Vi er i hvert fall klare for nye eventyr 💪👌😍💃🐕
Etter at Nordisk ble avsluttet på søndag og de andre reiste hjem/videre, hadde jeg en ekstra natt for å lande, og samle krefter til to lange kjøredagen mot Stuttgart.
Vi kom oss greit av gårde mandag morgen, og endte opp med å kjøre 60 mil denne dagen. Været passet bra til å tilbringe dagen i bilen, og hundene hadde behov for en avslapningsdag. I utgangspunktet tenkte jeg å ha to stopp på veien, da jeg hadde tid til det, men det var greit å gjøre unna noen mil denne dagen, og heller komme en dag tidligere fram til Stuttgart.
Vi stoppet for overnatting i Gøttingen, byen jeg også stoppet i på vei til VM i 2019. Den ligger midt mellom Kiel og Stuttgart, så passer spesielt godt om man kommer med ferje. Nå var jeg jo allerede i Danmark, så da ble det noen ekstra mil på første etappe.
Hotellet i Gøttingen var helt greit, da jeg endelig kom meg dit. Det viste seg at det lå i et meget trafikkert område, i et kryss, og Tyskerne er vel ikke spesielt kjent for å kjøre sakte… Det ble tre runder rundt hotellet, og noen avveier, før jeg endelig fant innkjørselen til parkeringen 😅
Neste dag hadde vi bare 40 mil å kjøre, så da tok jeg meg tid til en stopp underveis. Valget falt på middelalderbyen Fulda, og her fikk vi vært litt turister.
Kanskje dumt å bruke tid underveis, spesielt fordi det på denne årstiden blir fort mørkt. Jeg burde jo ha lært etter å ha kjørt rundt i mørket i Gøttingen kvelden før. Vel, 7ern nedover gikk fint, og avkjøringa fra motorveien gikk fint i rushtrafikken. Men da avkjøringa delte seg i tre var jeg lost… havnet i feil fil, og med den trafikken i full fart var det bare å følge strømmen… Det tok meg nok en ekstra time, og jeg holdt på å gi opp, da jeg endelig fant en «bakvei» utenfor motorveier. Phuuu… godt å lande på hotellet. Og godt å ha en ekstra avslapningsdag før EOC startet torsdag.
Når du ber Google om hjelp til å finne nærmeste bensinstasjon…😂
Så var man hjemme igjen, etter en tur som ble mer strabasiøs enn man hadde sett for seg... men det får bli et annet innlegg.
Jeg skal først plukke opp tråden fra starten av turen, og vårt opphold i Herning, og deltagelse i Nordisk Mesterskap. Det ble noen travle, men veldig fine dager i Danmark. Det var kjempekoselig å reise med fullt lag - og for en herlig gjeng 😍 Vi heiet, støttet og pushet hverandre, og vi gledet oss sammen over mange fine prestasjoner. All honnør til de tre ferske klasse 3 utøverne som tok i mot utfordringen om landslagsplass og la seg i hardtrening i ukene før mesterskapet. Imponerende hva dere fikk til 🤩🥰 Og ikke mindre imponerende at både Jssica og Maria nok en gang kom seg til finalen i HTM. Gratulerer så masse med flotte resultat begge to, og ikke minst tittelen Nordisk Mester til Jessica og Storm 🏆🇳🇴🥇❤️ I tillegg ble det bronse til HTM laget, Hurra 🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴
Freestylelaget kom på fjerdeplass - av fire 😂 men fikk allikevel kjempefine pokaler og rosetter 🤩🏆 Godt kjempa! Selv lyktes vi ikke under gjennomføringen og det ble mye rot, improvisasjon og brannslukking underveis. Men det holdt til 21,70 poeng og en 13. plass av 16 😅 Jeg klarte dessverre ikke å finne fokus og gjøre de nødvendige forberedelsene før vi gikk i ringen, så da går det sånn.
Det var en del rot angående parkering, og det ble masse løping fram og tilbake, og selvfølgelig en ekstra utfordring å ha med Lissie, og tilrettelegge for henne også. Men det er mange ting man må takle i et mesterskap, og det vil alltid være noen utfordringer, det er en del av gamet som man må lære seg å takle. Vi setter det på erfarings-kontoen og tar det med oss videre 😊 Forøvrig var det et helt topp arrangement, så et stort takk til arrangørene for en fantastisk helg 🥰
Og uansett resultat, så hadde vi en aldeles strålende og veldig hyggelig helg! Tusen takk for turen til dere alle sammen! Gleder meg til forhåpentligvis flere turer med fulle lag 🤩 You’re simply the best ❤️🇳🇴❤️🇳🇴
Vi er på plass utenfor messesenteret og prøver å orientere oss 😅 Det var et gedigent område 😳
