Noen uker før avreise til denne Danmarks og Tysklandsturen var jeg hos optiker for en rutinekontroll, og da ble det oppdaget "noe" på øyet. Optiker ville derfor sende meg videre til øyelege, men jeg hadde ikke fått noen time ennå. På grunn av dette "noe" fikk jeg beskjed av optiker om å ta kontakt om jeg skulle merke noen endringer på øyet.
Lørdagen i Stuttgart, mens jeg trente Bella på morgenen, oppdaget jeg noen forstyrrelser i venstre øyekrok, men tenkte kanskje det var litt stress eller at jeg var litt sliten. Resten av lørdagen gikk jo i ett, og jeg tenkte ikke mer over øyet. Men på søndag merker jeg at det er litt skygge i denne delen av øyet. Mandag morgen, før avreise hjemover, ringer jeg derfor optiker, som vil ta det videre til øyelegen.
Jeg starter deretter på hjemturen, og har kommet meg noen mil avgårde på motorveien, da optiker ringer meg opp igjen. "Er du i bilen nå? Kan du kjøre inntil et sted og ringe meg tilbake?" Oh shit - hørtes ikke ut som jeg skulle få noen gode nyheter nei... Og riktignok - øyelegen hjemme har gitt beskjed om at jeg må finne meg en øyelege i Tyskland og bli undersøkt så fort som mulig. Ok - hvor finner man det liksom... sånn langs motorveien... Optiker sier hun ikke er så kjent i Tyskland, men gir meg adresse til en klinikk i Kiel som skal ha døgnåpent, og jeg tenker at jeg bare får komme meg dit, selv om det blir en lang kjøretur. Men får vel informere mannen min da... Etter et par forsøk får jeg tak i ham, og heldigvis er han både handlekraftig og bereist, så før jeg får sukk for meg har han vært i kontakt med forsikringsselskap, som igjen har satt ham i kontakt med SOS International, samt bestilt flybillett nedover. SOS International finner nærmeste øyeklinikk og gir meg adressen dit. Det viser seg å være i Gøttingen, hvor jeg har pleid å overnatte på veien til og fra Stuttgart. Men da på hotell og ikke sykehus...
Det begynner å mørkne når jeg ankommer Gøttingen, men jeg finner ganske greit fram til sykehuset. Et stort sykehus med stor parkering, og strenge vakter i døra. Etter å ha forsikret meg om at hundene har det bra i bilen, tar jeg meg inn på sykehuset og finner fram til øyeavdelingen, men der er det jo ikke et menneske å se. Da kjenner jeg at fortvilelsen kommer snikende. Jeg finner en plakat med en adresse til en annen klinikk på veggen, og like etterpå støter jeg på noen som jobber på sykehuset. De kan fortelle meg at det er til denne klinikken jeg må reise. I følge plakaten skal denne stenge om en halvtime, så jeg skynder meg ned til bilen igjen, setter meg inn og kjører mot porten. Men det er jo ikke betalingsmuligheter her, og etter å ha spurt meg fore får jeg da greie på at jeg må inn på sykehuset igjen for å betale. Da kjenner jeg for første gang at det raser litt. Jeg får mannen min til å ringe klinikken og si at jeg kommer, mens jeg får hjelp av en snill mann i porten til å komme meg ut.
Denne andre klinikken viser seg heldigvis å være mye mindre en sykehuset, og det er grei parkering rett utenfor døra. Kvelden blir da tilbragt her med forskjellige undersøkelser, mens hundene fremdeles ligger i bilen etter en lang dag. Legen vil til slutt legge meg inn, for operasjon neste dag. Men jeg kan ikke legge meg inn, og la hundene ligge hele natten i bilen, så jeg får lov til å finne meg et hotell, og så være på plass kl 7.30 neste morgen. Kl 22.00 ankommer jeg hotellet, og hundene får lov å komme inn i varmen og kose seg i senga, mens jeg prøver å få i meg noe mat. Det hadde ikke blitt noen ordentlige måltider hele dagen, og nå sitter jeg og prøver å få i meg tørre knekkebrød, salami, potetgull og vann - som var det jeg hadde tilgjengelig i bilen - før kl blir 24.00, for da må jeg faste fram mot operasjonen. Drømmedag...
Vi får heldigvis en god natts søvn, og durer avgårde kl 07.00 neste morgen, så jeg er på plass i god tid. Lufter hunder og gjør det så behagelig for de som mulig i bilen, luft, vann og ekstra tepper, før jeg sjekker inn på sykehuset. Etter diverse samtaler og undersøkelser får jeg greie på at operasjonen blir ca kl 12.00, så jeg får ennå en mulighet til å lufte hundene og se til at de har det bra, før jeg legger meg på operasjonsbordet, vel vitende om at mannen er på vei nedover.
Jeg var så heldig å få rom ut mot parkeringen, så da jeg våkner etter operasjonen og blir kjørt opp på rommet igjen, kan jeg følge med i vinduet, og se når mannen kommer og tar ut hundene. Godt å se de alle tre❤️ Frode fikk beskjed om at hundene var første pri denne dagen, så fikk han besøke meg neste dag. Det ble første gang for ham alene på hotell med hundene, men det hadde gått veldig fint 😊 For å få komme inn på sykehuset måtte han ha en attestert koronatest som kunne tas på apotek der nede. Jeg ble liggende to netter på sykehuset før jeg fikk reise hjemover, med privatsjåfør. Både biltur og båtturen fra Kiel til Gøteborg gikk fint, og det var veldig godt å komme hjem igjen.
Jeg har nå fått vært hos øyelege her hjemme og fått bekreftet at det var netthinneløsning. Alt ser bra ut, men jeg ser veldig lite på øyet, og har fått mange restriksjoner. Det er bare å ta tiden til hjelp, og håpe at synet blir så bra som mulig etter hvert.
Og så er det veldig godt at man er gammel sekretær og kan Touch metoden, for denne teksten er skrevet med øynene lukket 😁😂
 |
| Stadig optimist… |
 |
| Tja… 😅 |
 |
| Takk for meg 😊 |
 |
| Middag på båten 😊 |
 |
| Jeg skal passe på at du ikke stikker av igjen ❤️ |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar