Ja hva
skal man si…
Etter 35
år i arbeidslivet et man plutselig arbeidsledig :( Bedriften er rammet av
dårligere tider og må ty til nedbemanning. Selv med 8 år i firmaet har man ikke
lang nok ansiennitet til å unngå oppsigelse. Den siste uka har vært preget av
mange opp og nedturer. Men, jeg har hørt at alt ordner seg for snille jenter…
Bare man
får stablet seg på bena etter sjokket får man gjøre det beste ut av det. Jeg får benytte tiden så godt jeg kan til studier og målbevisst trening - ved siden av jobbsøkingen, som nok blir en jobb i seg selv...
Etter å ha ryddet kontoret i går, skal jeg kose meg så godt jeg kan i dag! Ut i solen (...?), opp I trærne…
Ha en god
dag!