To skritt frem og ett tilbake

Hundetrening altså.... det er ferskvare det...

Nå er det bare to uker til årets første konkurranse, så denne uka hadde jeg store planer om fornuftig trening, og jeg hadde lagt gode og detaljerte planer.

Bella, rekvisitter og planer er klare 😍

Forrige helg hadde jeg en helt super trening, med begge dansepartnerne, hvor fokuset var å teste programmene til musikk. Lissie hadde en flott gjennomføring av sitt program. Hun gjorde alle øvelsene, med bare litt hjelp og noen få belønninger underveis. Med Bella fikk jeg testet ut noen endringer og kjørt noen sekvenser av programmet som vi har trøblet litt med, og nå fikk vi det endelig til å fungere. Veldig deilig at jeg også begynner å kjenne musikken og dens skiftninger, for det har vært en stor utfordring for meg.

En snutt av Lissie sitt program

Så etter den treninga var jeg var skikkelig ovenpå og la store planer for denne uken. Hva skal vi trene på når og hvor? Hva trener vi på mandagstreningen og hva skal vi trene på drop-in og egentreningen i Drammen Hundepark? 

Skal ikke stå på planlegginga i hvert fall...

Lissie trenger først og fremst miljøtrening og utholdenhetstrening, så vi skulle blant annet jobbe med lange kjeder og vi skulle utnytte tiden på drop-in til å miljøtrene med mange andre og ukjente hunder i nærheten. Jeg må også jobbe mye med lekebelønning og gøy hos meg, for å få henne til å holde fokuset hos meg. Så her gjelder det å ha tunga rett i munnen og vite når og hvordan jeg skal belønne.

I vinter har det blitt mye småtrening hjemme med mange godbiter underveis, så det er viktig å få vekk forventningen om at det kommer godbiter hele tiden. Dette er spesielt viktig for Bella, selv om hun er erfaren. Etter perioder hvor det har vært mye trening av nye øvelser, og dermed mye belønning, følger forventningen om godbitene med når vi skal trene lengre kjeder og program. Hun blir fort frustrert, og det nytter ikke for meg å ha godbitene i lomma. Så med henne gjelder det nå å ha fokus på å fjernbelønne. Først jobber vi, og så løper vi bort til plassen vår hvor godbitene hagler. 

Så til denne ukens treninger.

Mandagstreningen gikk ganske greit, og jeg fikk fulgt planene sånn nogenlunde, med fokus på belønningene. Bella fikk utholdenhetstrening (1 min - 3 min - 30 sek), altså tre økter først arbeid, og så belønning like lenge som hun har jobbet. For å holde styr på tiden bruker jeg her klokke med nedtelling. Vi jobbet også bra med flere av programmets kjeder, og fikk på plass en ny detalj.

Onsdag trente vi styrke hjemme. Her jobber vi med kjernemuskulaturen, ved å balansere på balanseputer og balanseball. I tillegg passer jeg på å jobbe litt med bakpartskontroll, og bevegelser begge veier. Det er viktig at de får styrket bevegelsen begge veier, blant annet for at de skal jobbe likt med begge sider ved rygging. 

Vi er klare!

Torsdag dro vi på drop-in i Drammen Hundepark. Drop-in er to timer hvor det er åpen hall, og mange som trener samtidig (hovedsaklig lydighet). I tillegg hadde jeg leid en egen del for meg selv etterpå, så jeg kunne få kjørt programmene til musikk.

På drop-in skulle det være fokus på å miljøtrene Lissie. Jeg skal ikke gå i detalj, men det ble foretatt noe vedlikehold som gjorde at jeg valgte å legge Lissie i bilen ganske kjapt, da hun reagerer veldig på slike lyder. Nå har vi hatt en god periode angående lyd, så jeg ville ikke ta sjansen på å ødelegge dette. Dermed gikk jo miljøtreningen i vasken. Men det er slike ytre faktorer man ikke alltid har kontroll på, så det er greit nok. Verre var det at begge frøknene var helt "borte" denne dagen - og jeg velger å tro at det er en forventet løpetid snart som er grunnen. 

Ettersom Lissie ble liggende i bilen, ble det en lang - alt for lang - økt på Bella, og vi surret det ganske mye til. Jeg ble frustrert og dermed en dårlig hundetrener, og klarte ikke helt å snu om på tankene mine og planene mine. Det gikk ganske greit i drop-in tiden, men i egentiden gikk egentlig det meste skeis. Vi skulle kjøre programmet til musikk, noe vi ikke har så mange muligheter til på denne årstiden (det er kun Drammen Hundepark som er stor nok for å trene hele Bella sitt program).  Og så hadde da frøken Bella sine helt egne meninger om koreografien på starten av programmet... Og her kommer enda en dårlig hundetrener-erkjenning... Starten av programmet var jo det første som kom på plass, og det har vi trent veldig mye på. Så i det siste har vi hatt fokus på andre deler av programmet, og ikke trent så mye på starten. Og starten kan hun jo, så jeg belønner ikke denne så mye lenger... (enda en feil). 

Jeg må nok lese gjennom de små tipsene i Pernilla sine treningsbøker litt oftere - for her er det mange kloke ord 💕

Ettersom det ble så mye tull med starten, fikk vi jo ikke kjørt gjennom programmet som planlagt. Så denne dagen ble absolutt ikke sånn jeg hadde sett for meg. Men det ga meg i hvert fall mange tanker på hva jeg må fokusere på fremover...

På fredag fikk vi til en fin trening i et innendørs lokale på Kongsberg. Her var planen å "rette opp alle feila fra i går", så da var det bare å ta et skritt tilbake. Så nå er vi vel omtrent tilbake til starten av uka, sånn treningsmessig.... Men jeg har kanskje lært et par nyttige ting selv... 😉 

Felles oppvarming 😄

Torsdag var det forøvrig Bella sin 10 års dag! 💖 Så da ble det en ny belønningsleke, samt litt kaffekos på kvelden 😍

Hurra for Bella 10 år 💖

Nyttårsaften med hund

Så kom vi oss igjennom årets verste dag denne gangen også....

Det er mange år siden vi feiret nyttårsaften på tradisjonelt vis, med vennefest enten hjemme hos oss eller hos andre. Siste gang vi hadde selskap hjemme hos oss denne kvelden, ble jeg sittende på badet med en desperat og livredd Bonso. Han var helt hinsides redd, og jeg nådde ikke inn til ham i det hele tatt. En helt fryktelig kveld. 

Buster likte heller ikke raketter, men han var mest sint på de og skulle ta de. Noe som jo førte til masse bjeffing og uro i huset. Bella ble nok påvirket av ham, og det er som regel mye bjeffing, men hun er ikke redd. Lissie derimot er veldig var for lyder, så hun blir redd, i tillegg til at hun blir usikker på Bella sin bjeffing.

For fire år siden var Lissie fremdeles hos oppdretter, og vi tilbragte nyttårshelgen på tur til vestlandet for å hilse på valpene. Det ble en herlig, rolig kveld for oss og Bella i bobilen på fjellet. Året etter tok vi en reprise og dro med bobilen til fjells, så Lissie sin første nyttårskveld med oss ble fin og rolig. 

Årene etter har det ikke passet å reise vekk, så vi har tilrettelagt på beste måte her hjemme. Rundt midnatt har jeg og hundene fest på soverommet med musikk og triksetrening. Også i år klargjorde jeg soverommet, med musikkspiller og treningssaker, og var forberedt på et par timer her. Og dette er en helt grei feiring, så lenge hundene har det bra. Det vanskeligste med kvelden er egentlig at det skytes opp i hytt og pine lenge før det egentlig er lov. Men godbiter ble lagt tilgjengelig, tyggebein funnet frem, godbitballer klargjort, og kong med noe godt i lagt i fryseren. Og musikk med godt volum surret og gikk.

Bråket begynte, som forventet, allerede under middagen. De fikk hver sin grisehale, og Lissie fikk sin i hundesengen plassert ved mine ben under bordet. Men, hun var for berørt til å spise det, så det ble to på Bella... Lissie lå rolig på gulvet og det så ut til å gå bra, men så ser vi at hun ligger og skjelver. Jeg fant da frem de to ballene med godbiter i, som de trillet rundt på gulvet og spiste godbiter som falt ut. I starten var det med halen mellom bena for Lissie, men etter hvert ble hun mer og mer opptatt av godbitene, og smellene var glemt for en stund. Og da de var ferdige med denne aktiviteten hadde det heldigvis roet seg med smellingen.

Så ble det en litt stillere periode, og vi fikk vært ute i hagen for en tissetur, før vi installerte oss på TV-stua, for Kongens tale, og deretter med godt med lyd på The Royal Variety, og deretter Country Music Award. Greit med musikk som dekket over en del.

Når det nærmet seg midnatt, og smellene økte, fikk jeg løftet en skjelvende Lissie opp i fanget. For å unngå at Bella skulle bråke og stresse opp mer, fikk hun beskjed i å legge seg i en hundeseng som jeg hadde plassert foran meg. Her regnet det godbiter, og på den måten fikk jeg henne til å gå tilbake til senga og legge seg der om hun falt for fristelsen til å bjeffe på fyrverkeriet. Slik ble det litt roligere for alle sammen. Samtidig foret jeg Lissie med godbiter i fanget mitt, og etter en stund var skjelvingen borte, og fokuset var kun på godbitene. Så denne kvelden ble faktisk den roligste vi har hatt på flere år, og jeg behøvde ikke å evakuere til soverommet.

Naboene ble heldigvis ferdige med å fyre opp sine penger sånn litt over tolv, og etter en stund roet det seg også i resten av området, så vi fikk tatt den siste tisseturen uten å skape traumer. Turer i hagen i nyttårshelgen foregår forøvrig alltid i bånd, sånn for sikkerhets skyld...

I dag holder vi oss bare innendørs, for av erfaring vet jeg at ikke alle klarte å bli kvitt "dævelskapen" sin i går. I morgen har jeg leid en del i Drammen Hundepark, så da blir det også mest innendørs aktivitet. Jeg tar ingen sjangser i dagene før og etter nyttårsaften, og slipper de ikke løse igjen før etter noen dager. De to siste dagene av året blir det kun turer i byområdet, hvor det ikke er lov med fyrverkeri. For det aller verste er de smellene som man ikke er forberedt på, og jeg hører hvert år om hunder som har blitt skremt "vettet av" på vanlige turer i dagene før dagen. Jeg kan altså ikke forstå at det skal være så vanskelig å holde seg til den lovlige tiden på årets siste dag. 

Jeg håper dere har klart å unngå uønskede hendelser, og at dere fikk en fin og fredelig feiring, og ønsker dere et riktig godt år i 2025 💖

PS. Mens jeg sitter og skriver dette, midt på dagen 1. nyttårsdag smeller det i nabolaget, men det var heldigvis fort overstått. Lissie kom løpende litt forstyrret og ville opp i fanget mitt, og det er godt at hun søker trøst og trygghet hos meg. På fanget, med musikk fra PCen nesten rett i øret, er det nå trygt og godt å være 💞