Litt historikk:
Jeg mistet jobben i april 2014 på grunn av nedbemanninger. "Heldigvis" var jeg sykemeldt på det tidspunktet, og jeg kom derfor automatisk inn i NAV systemet. Etter en stund i systemet, og mye fram og tilbake, begynte snøballen å rulle. Det ble da tatt tak i den dårlige hørselen min, og hva den gjorde med meg. Grunnen til at jeg var sykemeldt, var at jeg var helt utslitt etter å hele tiden ta ansvar for å få med meg det som ble sagt rundt meg. Dette presset førte til, i tillegg til stress, mange fysiske plager, da kroppen hadde vært i helspenn i mange år.
Jeg fikk veldig god hjelp av NAV, gikk på masse mestringskurs, og fikk en veileder som skulle prøve å få meg ut i litt jobb. Heldigvis tok han tak i min hundeinteresse, og det faktum at jeg hadde fullført og bestått instruktørutdanningen i 2014. Så med NAV i ryggen, startet jeg Svansen Hundeskole og fikk bruke dette som arbeidstrening. Svansen Hundeskole ble etablert i oktober 2014, og første kurs ble avholdt i 2015.
I mars 2019 (ting tar tid...) fikk jeg innvilget 95% uføretrygd, de resterende prosentene var det NAV hadde regnet ut at jeg kunne jobbe med hundeskolen.
Jeg er veldig takknemlig for denne muligheten, og for at jeg ble dyttet i gang med å etablere Svansen. Det var jo aldri i mine tanker at utdannelsen skulle føre til egen hundeskole, men håpet var å kunne være hjelpeinstruktør hos andre, i tillegg til å bruke kunnskapen i forhold til egne hunder. Men nå viste det seg jo at den utdannelsen ga meg muligheten til så mye mer 😊
Noen tenker nok at jeg har vært hjemmeværende/pensjonist i mange år, og at jeg har vært heldig som bare kan "stulle" litt med noen hundekurs. Men med liten arbeidskapasitet og mye sliten av å få med seg samtaler, har jeg hatt mer enn nok jobb, selv om arbeidsprosenten ikke har vært så høy. I travle perioder har jeg har hatt behov for mye avslapping og restitusjon mellom kurskveldene. Det har også gått mye tid til kontoroppgaver, alt fra markedsføring til regnskap, samt for- og etterarbeid. Og alltid med et press for å få fylt opp kurskalender med nok tilbud, jobbe for å få fylt opp kursene, samt besvare henvendelser på mail og ikke minst holde seg oppdatert. Så jeg har vel egentlig vært på jobb 24/7, sånn i hodet i hvert fall.
Aller helst ville jeg jo vært i en vanlig åtte til fire jobb. Det er tungt å dra seg selv fremover på egenhånd, og det har jo også vært et savn å ikke ha det sosiale nettverket som man har på et vanlig arbeidssted. Men til tross for dette føler jeg at jeg har fått gjort det beste ut av situasjonen jeg havnet i. Jeg har stortrivdes med Svansen og å få bruke og utvikle min hundeinteresse, men etter å ha stått på og drevet meg selv i 11 år, kjennes det nå helt riktig å kunne si at jeg er pensjonist. Så da siste kurskveld ble avholdt i slutten av november, var jeg fortrolig med tanken om at nå er det nok. Og det er utrolig godt å slippe å reise ut på jobb på kveldstid nå i denne mørke, kalde tiden.
Noen pensjonistplaner:
2026 ble startet med å pakke vekk julen, og jeg var så klar til å ta fatt på et nytt år med blanke ark. Jeg, som den listefreaken jeg er, har selvfølgelig laget meg planer over alt jeg skal og kan gjøre fremover.
Første prosjekt var montering av en genser jeg har strikket på over lang tid, og som ble ferdig strikket i sommer en gang 😆 Andre strikkeprosjekt er å ta igjen arbeidet av en skigenser jeg begynte på til minstemann for lenge, lenge siden. Genseren passer absolutt ikke til tiltenkt mottaker lenger, men mor selv skal nok få den til å passe seg selv 😉 Det er bare litt jobb å finne ut hvor i mønsteret man egentlig er. Jeg har to delvis ferdige ermer og en bol hvor jeg er midt i det avanserte mønsteret... Wish me luck...
 |
| Ferdig! 😍 |
 |
| Jadda... 😳 |
En annen ting på "hyggelig å gjøre" listen min er å lese, og i høst kjøpte jeg meg et Kindle lesebrett. Det har de siste årene blitt veldig anstrengende å lese vanlige bøker, da synet ble ganske forverret etter operasjonen jeg hadde i Tyskland for noen år siden. Jeg har prøvd lydbøker, men med dårlig hørsel er heller ikke det optimalt. Så dukket tanken om et lesebrett opp, for her kan man jo selv velge skriftstørrelsen. Så nå har jeg kost meg med lesing, og har fullført boken til Birgit Skarstein. Veldig fin og interessant bok, og deilig å kunne lese uten å sitte og myse, og slite ut øynene. Så nå blir det flere bøker 😍
Jeg har også masse ryddeplaner og prosjekter her hjemme, som klesskap og boder som trenger noen skikkelige ryddeaksjoner. Og så har jeg bestilt et nytt skap til stua, og mannen er litt bekymret for at det skal bli mange monteringsjobber og andre vaktmesteroppdrag fremover… 🙄
Planen er å få gjort unna mest mulig av ryddingen nå i den kalde tida, og så gleder jeg meg til å ha tid til andre ting. Ta på meg diverse hunderelaterte oppdrag, og her har jeg allerede booket inn både Røde Kors og Freestylekurs i Vesterålen. Bella og jeg har jo også prøvd oss på reklameoppdrag, og det hadde vært gøy å få flere slike oppdrag. Jeg håper også at noen vil "leke" med oss rundt omkring, for nå har vi tid til å reise litt for å trene.
Så står mere tid til familien høyt opp på lista, og nå i januar skal vi både ha en helg med barnebarnet, og vi skal også på felles hyttetur, som vi fikk i julegaver. Det blir to koselige helger.
Skulle også gjerne reist på flere og lengre bobilturer, men her er aberet at jeg fant meg en mann som er noen år yngre enn meg... Var jo ikke noe aber den gangen 😉, men nå ser jeg jo at det er litt dumt at han ikke blir pensjonist på en stund...😆 Jaja, helgeturer og lang ferie skal vi i hvert fall få til, og jeg bare elsker bobillivet, så det gleder jeg meg til.
Jeg har jo også delvis pensjonert meg på konkurransefronten også, noe som kom naturlig med Bella sin alder i tillegg til egen alder... Det vil si, vi skal selvfølgelig konkurrere, men jeg ser veldig fram til å slippe presset rundt landslagsdeltagelser. Nå kan jeg senke skuldrene og bare kose meg, og akkurat nå er jeg veldig optimist både når det gjelder Lissie, og også Bella med sitt nye program. Gleder meg til årets stevner her på hjemmebane. Vi storkoser oss i hvert fall med treningene for tiden.
Så, kort summert, jeg tror det blir fint å være pensjonist jeg 😊🥰
Til slutt må jeg jo få takke de mange fantastiske to og firbente kursdeltagerne jeg har vært så heldig å bli kjent med gjennom årene 💖 Det er jo deres fortjeneste at jeg har holdt på i så mange år! Og jeg kommer nok til å savne dette livet innimellom - så jeg holder det litt åpent fremover. Det kan jo hende det dukker opp et kurs eller to sånn i fremtiden en gang 😉
