Stevne 1. november 2025

Vi hadde en fin dag i Drammen Hundepark i går, på stevne arrangert av Norsk Belgisk Fårehund Klubb.

Det var kun Lissie som var påmeldt, da Bella egentlig skulle ha trukket en tann forrige uke, og ville derfor kommet innunder antidopingreglene.  Men tannrekken ble utsatt, og dermed får vi heller ikke stilt i neste konkurranse... 😔 Men det er greit nok, da vi ikke har noe nytt program ferdig, men veldig rart å ikke skulle starte i klasse 3 😅 Men ettersom vi skal ha oppvisning under Oslo Dog Show snart, benyttet vi anledningen til å kjøre igjennom Paddington programmet i åpen klasse. Og frøkna er jo på ingen måte klar for å pensjonere seg helt 😂💖

Men det var Lissie som var "hovedhund" i går 😊 Vårt mål denne høsten er en 1. premiering til, slik at FS2 tittelen er i boks. Mens gårsdagens mål var å unngå løping i tide og utide, og jeg hadde noen planer om hvordan jeg ville gjøre det hvis hun kom ut på galeien. Så da er det jo moro at "problemet" ble stikk motsatt... 😅 Hun var utrolig sløv og slapp, og jeg merket det på henne med en gang hun kom inn i hallen. Det var liksom ikke noe særlig stas med hverken trening eller belønning. Og selv var jeg helt i tåka under banevandringen, så jeg hadde ikke store forhåpninger. Men jeg våknet litt til og frøkna fulgte heldigvis greit med meg og starten gikk bra. Så måtte hun ha litt hjelp for å få opp farten, og noen ganger så hun på meg som om "dette har jeg aldri hørt om før" 😅😂😂 Men - hun løp i hvert fall ikke ut i tide og utide, så det målet ble jo forsåvidt oppnådd... 😆

Men snuppa altså 😍 Vi svingte oss faktisk til en 2. plass på pallen - og en 1. premiering med 25,05 poeng! Så da er høstens mål nådd, og vi kan søke om mellomtittelen for klasse 2 💖 Nå skal vi jobbe mot stabilt rødt framover, så vi forhåpentlig kan rykke opp til klasse 3 i løpet av 2026 😍

Gratulerer til Stine og Unik med seieren,
og Marit og Tiril med 3. plassen 😊

Ettersom hun hadde vært så treg i konkurransen, meldte vi oss også på i åpen, og jeg tenkte at jeg skulle prøve å få opp motivasjonen og gleden litt ved å kunne belønne med lek underveis. Starten gikk bra igjen, men da hun skulle rulle rundt la hun seg bare på siden, og ble liggende... Snakk om å gi tydelig beskjed om at man er sliten 😜😍 Så det ble bare noen enkeltøvelser, og litt leking resten av tiden. 

Det ble nevnt under dagen at hun kanskje var innbilt svanger, ettersom hun var så slapp og det ikke er så lenge siden løpetid. Først tenkte jeg at det var for tidlig, men jeg ser nå at det stemmer nok. Hun har kastet opp et par ganger de siste dagene (men har vært i fin form sånn ellers), og hun kastet også opp rett før premieutdelingen. Så jeg begynte å fundere på om det kunne ha noen sammenheng med innbilt svangerskap, og i følge min venn google stemmer det at også hunder kan bli kvalme og kaste opp ved innbilt svangerskap... Man lærer jammen noe hele tiden 😊 Og jeg fikk ennå en bekreftelse i går ettermiddag, da hun ikke hadde matlyst og ikke spiste middagen sin. Jeg får følge med på allmenntilstanden hennes fremover, men satser på at dette går seg til. Og kanskje fødes det en kosebamse eller to de neste dagene... 😁

Tusen takk for en fin dag til alle involverte! Vi sees igjen om ikke så lenge 💖 

Noen som lurer på om man trenger å ha med seg noe
 når man skal konkurrere...? 😅😆😂

Nye planer legges

Som jeg har fortalt, trapper Bella og jeg ned litt nå, og vi kommer ikke til å søke om landslagsplass igjen. Vi er begge voksne damer, og det begynner å bli noen helseutfordringer for oss begge. Og det er bare å innse at vi ikke klarer å henge helt med lenger, hverken med nødvendig treningsmengde, eller det som skal til av innhold i et mesterskapsprogram.

I tillegg nådde jeg vanlig pensjonsalder forrige uke 😱 så det passer å ta noen grep nå. Jeg kommer også til å trappe ned når det gjelder kursvirksomheten hos Svansen fra neste år, og jeg kjenner det er deilig å ikke behøve å stresse med å legge opp vårens kurskalender. Jeg sier ikke at jeg aldri skal holde kurs igjen, men nå passer det å ta en liten pause og lande etter noen travle år.

Bella og jeg skal selvfølgelig ikke pensjonere oss helt fra trening og konkurranser 😅 Men en som skal pensjoneres helt fra neste år er Paddington 😆 Dette programmet er for heftig for Bella nå. Det er for mye som skal skje på kort tid, og det blir litt for mye for henne. 

Løse planer er å lage et enklere FS program som vi kan kose oss med til neste år. I mellomtiden kan det hende vi prøver oss litt på HTM igjen. Hun har mellomtittelen i HTM1 og opprykk til klasse 2, så vi får se om vi klarer å få til nok ok posisjoner for et klasse 2 program etter hvert.

For Lissie blir det å satse videre på vårt "drømmeprogram" ("A million dreams"), og håpet er å kunne rykke opp til klasse 3 i løpet av neste år. Men vi må først få mer orden på gjennomføringen, og få slutt på at hun løper rundt i tide og utide. Hun er ikke så miljøsterk som Bella, og hun lar seg lett distrahere av ting som skjer rundt, så jeg har absolutt noe å jobbe med på denne fronten også 😅 Men jenta er flink, så jeg må bare ha troa på at vi skal få det til 😍 Og jeg har allerede gjort et lite grep ved å bestille meg online kurs hos dyktige Pernilla. Kurset heter "Från distraherad till fokuserad" og det høres ut som det er midt i blinken for oss nå. Gleder meg til å ta fatt på dette 😊

Jeg har også en morsom liten ide på gang, hvis jeg en gang får overskudd... Og det er et 6+ program, hvor vi alle tre kan være i ringen samtidig 😁

Time will show... 😆

Men det som i hvert fall er planene for resten av året er:

• Konkurranse 1. november, hvor Lissie er påmeldt.
• Oslo Dog Show 15. november
• Oppvisning med NFF, hvor Lissie skal vise sitt program, og Bella og jeg tar et siste farvel med Paddington.
• Vi skal vise triks på standen til Norsk Lagotto Klubb
• Lissie er påmeldt utstilling (jeg håper jeg får tidskabalen til å gå opp...)
• Dobbeltstevne 16. november
• Lissie FS2
• Bella HTM1, hvis vi har et program ferdig
• Foredrag og oppvisning for Røde Kors Besøksvenn med hund, antageligvis 22. november
• I tillegg skal både Triks/freestylekurs og Unghundkurs avsluttes før jul.

Etter det blir det nye, blanke ark og fargestifter - og jeg skal finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor... 😜

Det blir viktig å holde en aldrende kropp i form

Vi leker oss litt 😁

På tide å trappe ned - en oppsummering av vår landslagskarriere

Det er en tid for alt, og nå kjenner jeg at kreftene mine ikke holder til å satse på landslagsnivå lenger. Vi har hatt fantastiske år med masse gøy, spenning og flotte opplevelser, selv om vi ikke har klart å hevde oss på internasjonalt nivå. Men, det kan ikke bare være "Northuger" med i mesterskap, vi trenger jo også bredden 😉 Jeg er veldig takknemlig for mulighetene vi har hatt, og jeg er veldig glad for at jeg fikk en kjempekoselig avslutning på landslagsdeltagelsene, med å få være med som reserve til Nordisk i Stockholm i år. Det var en ære å få være med å heie på hele det fine laget. 

Bella blir 11 år i januar og jeg har akkurat blitt… 🤪 så det er på tide å gi stafettpinnen videre til den yngre garde - som vi uansett ikke klarer å hamle opp med lenger 😅 Det har blitt et skyhøyt nivå både internasjonalt og også blant de norske utøverne, og det er utrolig mange flinke ekvipasjer som kommer stormende. Så nå gleder jeg meg til å sitte på sidelinja og heie 😍 Men vi skal selvfølgelig fremdeles konkurrere, men det får bli på mer hjemlige trakter, og det blir Lissie som kommer til å få hovedfokus angående trening fremover. 

Selv om jeg stortrives på tur, blir også selve reisingen mer og mer slitsom for meg. Jeg bruker mange ekstra dager på veien, og må ha mange dager hjemme for å komme meg igjen. Skulle gjerne vært noen år yngre, ja …

Men som sagt er jeg veldig takknemlig for alt jeg har fått lov å oppleve sammen med Bella stjerna mi 🤩❤️

Og det er neimen ikke lite…

Oppsummering av vår reise i landslagsdrakta

Jeg har lyst til å oppsummere med både opp- og nedturer. Ikke for å unnskylde resultater eller få medlidenhet, men for å vise at det ikke alltid er strake veien frem og opp… 😅

2019 var vårt år, og Bella ble både Norsk og Svensk Freestyle Champion på vårparten - så da var vi i gang, og det var bare å hoppe i mulighetene som bød seg 😍

2019 VM i Stuttgart - løpetid og diverse problemer, 50. plass av 57.

2019 Nordisk i Stockholm - 10. plass individuelt (av 15) og lagbronse.

Så kom koronaen og satte kjepper i hjulene for mesterskap, og jeg mistet motivasjonen. Var akkurat på vei opp, og så ble det bråbrems 😩

De neste mesterskapene var for langt unna, og jeg vil ikke fly med hund, så det var uaktuelt. Nordisk 2021 skulle avholdes i Norge, men ble avlyst på tampen.

Kravlet meg på beina igjen, og beit meg fast...og vi ble Norgesmestre i 2022 og dermed også tatt ut til Crufts i mars 2023.

2022 Nordisk i Herning, Danmark, 13. plass (av 16)

2022 EOC (European Open Championship), Stuttgart.  Beste plassering i internasjonalt mesterskap: 18. plass av 40. Vi lå lenge an til finaleplass, og det var veldig morsomt å følge med på resultatene, selv om jeg visste at det var mange sterke på slutten, og at det ikke kom til å holde helt fram.

Endelig på rett vei igjen, og jeg var optimist og klar for å komme meg hjem og trene mot Crufts. Men så ble det bråstopp igjen, med øyeoperasjon i Tyskland på vei hjem, med påfølgende treningsforbud, og jeg visste ikke om jeg fikk dratt til Crufts i det hele tatt.

Så treningen mot Crufts i mars 2023 ble så som så, og de forbedringene i programmet som jeg hadde planlagt måtte skrinlegges, og jeg måtte heller gjøre det enkelt og bare ha fokus på å gjennomføre. Og det klarte vi på et vis, og jeg er veldig stolt over at jeg har fått anledning til, og faktisk turt, å være med på dette utrolige arrangementet.

2023 VM i Danmark, i mai, like etter Crufts. 35. plass av 49, og en 8. plass som lag av 16 land.

2023 Nordisk i Finland. 11. plass av 15 og nytt lagbronse. Her slo løpetiden litt bena under oss igjen... Det ble litt fram og tilbake angående hvor vi fikk lov til å oppholde oss, og på konkurransedagen fikk vi beskjed om at vi måtte flytte, og vi ble plassert ute i gangen rett bak ringen. Dårlige muligheter til trening og oppvarming… og litt stress med å måtte flytte på morgenen… fikk ikke kommet helt i bobla… Hadde en drøm om finaleplass denne gangen, men sånn gikk det ikke.

2024 Nordisk på hjemmebane. Gledet meg masse til å representere Norge på hjemmebane, men så fikk Bella jursvulst og måtte opereres. Dette var tenkt å være vårt siste mesterskap, så det var litt synd vi ikke fikk vært med. Men Bella sin helse var selvfølgelig viktigst, og jeg er så glad for at de fikk fjernet det de skulle, og at hun ble friskemeldt igjen.

2025 VM i Finland. Hadde jo tenkt å avslutte i 2024, men kunne ikke si fra meg muligheten til å få stille i landslagsdrakta en gang til. Dessverre mistet jeg hodet helt i oppvarmingen, og jeg klarte ikke å hjelpe Bella til å være klar for å prestere. Så det ble en helt fortjent sisteplass... Et skikkelig punktum rett og slett.... 😜

2025 Nordisk i Stockholm - reserve med løpetid... 😅😆

Jeg vil vel påstå at vi har vært litt uheldige med tre mesterskap med løpetid, operasjon på vei hjem fra EOC i Tyskland med påfølgende treningsforbud i tiden framover mot Crufts, og fjerning av melkekjertler før Nordisk på hjemmebane... Men uansett har det vært så mye moro og jeg har kosa meg med alle opplevelsene, og vært stolt over å representere Norge. Det har vært mye jobb, press og bekymringer, men jeg ville ikke ha vært det foruten 💖 

Tusen takk til alle som har støttet oss underveis, som har heiet og har hatt trua, og ikke minst til alle jeg har fått lov til å dele opplevelsene med 💖 Masse lykke til videre til dere alle 💖

Og uansett resultat: Follow your dreams 💖

Mary Poppins 2018-2020

Sommerprogrammet 2020-2022

(Ikke vist i mesterskap)

My Fair Lady 2022-2024

Paddington 2024-2025

Takk for oss 💖

Et nødvendig besøk i Stockholm...

Som jeg allerede har skrevet om, fikk vi en dag som turister i Stockholm før Nordisk startet. Men det ble en opplevelse underveis som fortjener et eget innlegg... 😅

Restaurantbesøk, og også toalettbesøk, kan jo være en liten utfordring når man er alene med to hunder i en storby... Etter noen timer rundt i gamlebyen, begynte jeg å tenke litt på at det var ennå en halvtime å gå tilbake til bilen, og jeg begynte å kikke etter et offentlig toalett. Det ene jeg fant, fikk jeg ikke åpnet - og vi var flere som forsøkte. Da kjente jeg på litt småpanikk - hva gjør jeg nå liksom 🙈😅 

Jeg kikker meg rundt og ser at det er et hotell på andre siden av broa - Grand Hotel ja, de har jo toalett. Og på Grand i Kongsberg var det jo et handicaptoalett i resepsjonen, det har de sikkert her også... Men jeg må jo le av meg selv, Grand Hotel i Stockholm liksom... Jeg burde vel tenkt at det har en annen standard enn på Kongsberg.

Da jeg går inn døra får jeg hakeslepp, og rygger nesten ut igjen. Der står det et par unge portierer i sine fine uniformer og hatt, i en liten forgang. Og innenfor der er det gull og store lysekroner, ikke et sted å gå inn i sin hundetreningsjakke og turbukser, med to hunder på slep... Men, vi får jo en hyggelig og profesjonell velkomst, og jeg får stotret frem hva jeg kom for. "Selvfølgelig" sier de, "det er inn der og til høyre". Da dukker sjefen opp, og tilføyer, "men hundene må være her." 😬🙈 

Jeg pleier jo ikke å gå i fra de, og de er ikke vant til å bli overlatt til fremmede, så første tanken er at det sikkert kommer til å bli bråk, og tør jeg å overlate de til fremmede? Men tenker også fort at de fremmede er i uniform og jobber der, så de kommer ikke til å stikke av med hundene, og dessuten er jeg nå litt smådesperat. 

Så da overlater jeg hundene til de dresskledde herrer og fyker inn. Da jeg kommer tilbake har frøknene tiltrukket seg flere ansatte og er det naturlige midtpunkt, og får masse kos og oppmerksomhet 😍 Jeg angrer på at jeg ikke tenkte på å ta bilde av situasjonen, men har sakset et par bilder av omgivelsene fra nettet 😂 Jentene hadde oppført seg pent - og personalet fikk både en dans og et bukk som takk for oss 😂😂

I gangen nedenfor trappen ventet frøknene
sammen med  våre uniformskledde "venner" 

Følte meg ikke helt hjemme her....

Nordisk Mesterskap 2025 - Reisebrev

Nordisk Mesterskap ble altså avholdt i Stockholm, eller rettere sagt i Upplands Väsby,  ca en halv time fra Stockholm sentrum. 

Som alltid tok jeg meg god tid på veien, og det ble en liten miniferie for oss. Vi reiste allerede tirsdag og hadde en overnatting på Hammarø Vandrerhjem utenfor Karlstad. Ikke akkurat verdens navle, men greit rom og fint med felleskjøkken rett utenfor rommet. Jeg hadde som vanlig vært innom Töcksfors og hamstret litt mat og drikke til turen. Jeg liker å ha med meg litt av hvert, slik at jeg slipper å tenke på å stoppe for å handle hele tiden. Og med cøliaki er det ikke alltid så enkelt å få kjøpt seg noe lettvint. Så denne kvelden ble det glutenfri lasagne som ble varmet i mikroen på kjøkkenet, og spist på rommet, mens jeg prøvde å holde styr på to gale løpetisper... 😂

Onsdag hadde jeg booket tid i en hundehall på veien, langt ut på landet på et sted som heter Fjugesta. Hallen var kjempefin, og vi fikk oss en god treningsøkt. Vi hadde også flere luftestopp underveis, blant annet ved Riseberga klosterruiner, på vei ut mot Fjugesta. 

Flott hall (y)

Vi fikk sjekket inn på hotellet i Stockholm i grei tid, og fikk luftet oss litt rundt hotellet før det var kvelden.

En lekeplass i nærheten av hotellet

Ettersom resten av laget ikke skulle komme før torsdag kveld, hadde vi hele torsdagen "fri". Etter en rolig morgen, tok vi turen inn til Stockholm, hvor vi fikk sett både gamlebyen og slottet. Så la jeg hundene i bilen så jeg kunne finne meg en restaurant for litt mat. Det ble en koselig italiensk restaurant og nydelig italiensk glutenfri pizza 😊 På kvelden ble det koselig samling i restauranten på hotellet med de andre som var ankommet i løpet av dagen.

Så ble det noen fine dager som tilskuer, mens reservehunden lå i bilen. Veldig rart, men veldig koselig å være med sånn på sidelinjen 🤩 Se eget innlegg om selve mesterskapet.

Jeg hadde egentlig reservert rommet fram til mandag, men ettersom vi skulle være ganske tidlig ferdig på søndag valgte jeg å sjekke ut på søndag, og starte på hjemveien da finalene og mesterskapet var ferdig. 

Vi hadde en fin tur på Skuteberget ved Karlstad, og overnattet i Ørebro, hvor det ble nok en pizzamiddag 😅🍕

Neste dag ble det hjemreise med en handlestopp i Töckfors og luftestopp da vi kom over grensa. Her oppdaget jeg at «tommel» kloa til Bella hadde knekt 😔 , så da ble det veterinæbesøk og narkose neste dag 🫣 Så det ble litt krasjlanding, men vi var enige om at det hadde vært en fin tur 🤪😂❤️

Nordisk Mesterskap 2025

Nordisk Mesterskap 2025 ble avholdt i Stockholm 3.-5. oktober. Denne gangen ble det bare reserveplass på Bella og meg, men jeg var veldig fornøyd med å få være med laget en siste gang. Bella nærmer seg 11 år og jeg... 😉, så nå er det nok på tide å la yngre krefter slippe til 😇 Og vi klarer nok uansett ikke å hamle opp med alle de flinke som kommer i full fart oppover i klassene 😍 Men det er veldig gøy at sporten vokser, og at det blir rift om landslagsplassene!

Marianne og Tjorven - HTM og FS
Elisabeth og Loka - FS
Elisabeth og Bertha - HTM reserve
Maria og Naala - HTM
Lise - Landslagsleder
Hanne og Poppy - FS
Annette og Kio - FS
Jessica og Storm - HTM
Jessica og Quick - HTM

Mesterskapet startet med veterinærsjekk, åpningsseremoni og trening på fredag ettermiddag. Ettersom Norge hadde sin treningstid helt til slutt på kvelden, hadde vi masse tid mellom åpningsseremonien og treningen, og det ble da bestilt pizza, som vi kunne spise før treningen. Det ble litt frem og tilbake om Bella skulle få lov til å komme inn og trene eller ikke, men til slutt fikk jeg beskjed om at hun kunne få sin treningstid helt til slutt. Det er jo greit at reservene har fått vært inne i hallen, i tilfelle man plutselig må hoppe inn. Jeg tok henne inn litt før det var vår tid til å trene i ringen, og vi fikk oss en veldig fin treningsøkt utenfor ringen. Jeg droppet derfor å gå inn i selve ringen, da jeg var redd for at jeg skulle ødelegge det vi hadde fått til så fint. Det viktigste var uansett at hun fikk vært innenfor dørene og at hun fikk en god opplevelse der inne. 

Jeg må jo innrømme at det var en merkelig følelse å være der, og samtidig ikke være der helt hundre prosent. Men det gikk seg til, og alle er jo så inkluderende, og alle gjorde det klart at man var et fullverdig medlem av laget selv om man bare var reserve 💖

I tillegg til at vi var reserver, hadde både Bella og Lissie løpetid, så opplevelsen ble litt annerledes enn jeg hadde håpet. Som reserve ble vi forespurt om å være White Dog ("prøvehopper"), men det måtte vi jo da pent takke nei til. Det hadde vel vært litt usportslig å stille i ringen med løpetispe før alle deltagerne skulle i ilden 😜 Jeg hadde håpet at løpetiden skulle være over, så jeg hadde en åpen plass for at vi kunne ha oppvisning i pausen, men måtte trekke oss også fra dette, da løpetiden dro litt ut i tid. Lissie var jo også med på tur, og planen var at hun skulle få litt miljøtrening innimellom - men det måtte jo også skrinlegges av samme grunn. Så det ble lange dager i bilen for snuppene, mens jeg kunne kose meg med å være publikum og se alle de flinke deltagerne, samt heie ekstra på de norske selvfølgelig 😍 

Lørdag var det kvalifisering og lagkonkurranse, og alle de norske jobbet på som helter. Noen fikk dessverre noen ekstra utfordringer på grunn av musikktrøbbel, men jeg synes det var veldig bra jobbet uansett. Det ble faktisk sølv til det norske HTM laget, og en hederlig fjerdeplass til FS laget 😉💗 I tillegg kvalifiserte Jessica seg til finalen i HTM med begge sine gutter, og Annette og Kio kapret en finaleplass i FS 💥

Finalistene foreviges av lagleder 💕

På søndag var det finaler og resultatet for Norge ble sølv til Jessica og Storm og fjerdeplass til Jessica og Quick i HTM, og sjetteplass til Annette og Kio i Freestyle. Gratulerer så masse! Og gratulerer også til resten av laget med supre prestasjoner! Det er blitt et helt vilt nivå i sporten, så det er helt fantastisk å kunne hevde seg i dette selskapet!

Jeg må jo si at mesterskap innen denne sporten er noe helt for seg selv, for et fantastisk samhold og god stemning overalt. Det heies og støttes og applauderes på tvers av konkurrenter og land, og det er så utrolig mange koselige folk. Jeg kommer virkelig til å savne disse opplevelsene 💗

Det var veldig hyggelig at reserven også fikk rosett, som en del av laget. Bella er like stolt som alltid, og synes hun uansett fortjente den 😍

En veldig hyggelig tradisjon på mesterskap er at man gir hverandre "Lykke til gaver" 💝  I hovedsak er det lagene som gir de andre lagene gaver, men det hender det kommer noen ekstra gaver.  

Skikkelig koselig med gave fra danske Sidsel med hunder 💕

Og fantastisk forseggjort gave fra Elisabeth
på det norske laget 💕

Tusen takk for et veldig koselig mesterskap, jenter!

Vi sees på hjemlige konkurranser etter hvert!

PS. Reisebrev fra selve turen kommer i eget innlegg 😊