Da er det vel på tide med en liten oppdatering fra oss angående Bella sin jursvulst.
For de som ikke vet det, så ble denne jursvulsten oppdaget da hun skulle inn til narkose og ørerens. Før narkose sjekket veterinæren litt almenntilstand, og jeg benyttet anledningen til å spørre angående et innbilt svangerskap som jeg syntes dro veldig ut i tid. Jeg hadde merket at hun fremdeles var litt hoven, og lurte på om det fortsatt var melkeproduksjon. Da finner han altså ut at hun har jursvulst, og anbefaler operasjon så snart som mulig. Jeg ble aldeles satt ut, for dette var jo ikke forventet. Jeg fikk ikke spurt om så mye, så ble jo mye grubling fram mot operasjon. Veldig mange kunne fortelle at dette som regel gikk veldig bra, og det var selvfølgelig veldig godt å høre. Samtidig hadde jeg en vond magefølelse, da jeg syntes at veterinæren ble veldig alvorlig, og jeg var redd for at det var noe jeg ikke helt hadde fått med meg.
Og det stemte jo...😔 Da vi kom inn for operasjon på tirsdag, fikk jeg greie på litt mer. Det var en liten kul, som jeg også hadde kjent, men i tillegg var det som jeg trodde var melkeproduksjon, en større, mer uavklart svulst. Det ble en tøff dag på tirsdag mens hun var til operasjon, og alle de verste scenarioene passerte i revy 😨
Heldigvis gikk operasjonen bra, og de fikk fjernet alt de skulle. Svulstene er sendt inn til analyse, og det er bare å vente og holde motet oppe.
Godt å være hjemme igjen 😍 |
På fredag var hun til kontroll av operasjonssåret, og det så heldigvis veldig fint ut. Ettersom svulstene satt midt på, ble alle melkekjertlene på den siden fjernet, det vil si at hun er sprettet opp fra under armhulen til ned i lysken. Så det er et langt sår og mange sting.
Men jeg må jo si at det har gått veldig fint. Hun er i full fart, og største utfordringen har vært å prøve å holde henne i ro, og i hvert fall ikke hoppe opp og ned av møbler... Da vi kom hjem etter operasjonen på tirsdag hjalp jeg henne rolig ut av bilen på en medbragt trapp. Det første hun gjorde da hun kom ned, var å hoppe opp og inn i bilen igjen... Og da vi kom inn var det fullt firsprang inn i stua, retning sofaen. Jeg fikk skjermet av i hui og hast med grønne gjerder. Hun har et par stoler tilgjengelig og her har jeg lagd "trapp" av sofaputene. På kontoret har jeg satt stoler foran senga, og satt opp trappa, så hun bare kommer opp og ned via denne.
Når det gjelder smertelindring, har hun de fem første dagene fått en smertestillende/betennelsesdempende tablett om morgenen. Første dagen fikk hun i tillegg maks av smertelindring med Paracet, samt en veldig sterk tablett før sengetid. Det samme dagen etter. Men etter det har det vært veldig lite behov for smertelindring. Jeg har bare gitt litt Paracet for sikkerhets skyld, der jeg har vurdert at det kan være behov. Det er veldig godt å se at hun ikke har smerter, og det lover i hvert fall bra.
Men så er det ikke så greit å holde en treningsnarkoman i ro over tid når hun selv mener hun er frisk og rask... Heldigvis har vi mange aktivitetsleker og snusematter tilgjengelig. Og hun har også fått en super "snuseball" i gave av snille Cathrine 💖 Den tar det litt tid å få tømt for godbiter 😊
Jeg har også laget meg en liste over rolige ting vi kan trene på hjemme, sånn at hun blir litt sliten av hodetrim. Det er ikke så mye som skal til akkurat nå, og hun er heldigvis veldig flink til å slappe av også.
Det blir også litt lite aktivitet for Lissie, men i går fikk hun en fin skogstur, og det var godt for både henne og meg. Ellers er hun heldigvis veldig flink til å ta livet med ro. Dagene blir litt annerledes enn til vanlig, og det er litt unntakstilstand, men dette skal vi greie 💖