Vår vei for å lykkes i konkurranseringen

Jeg har fått mange reaksjoner og hyggelige kommentarer på den progresjonen Bella og jeg har hatt det siste året. Det synes jeg er veldig koselig, for det har vært en lang vei å gå.

Jeg har derfor lyst til å samle tankene litt og oppsummere hvilke grep jeg har tatt for å komme hit vi er i dag, for jeg er ganske fornøyd med å ha kommet hit. Bella er bare så vidt fylt 4 år og vi er i klasse 3 i freestyle, har deltatt i vårt første NM og har fått vårt første freestyle-cert. Det er nok mange som oppnår dette mye raskere enn vi har gjort, men for meg har det ikke vært noe hast med å komme hit. Det viktigste er å ha en hund som fremdeles synes det er kjempemorsomt både å trene og å konkurrere.

Triksetreningen startet vi med så fort hun var klar for det som liten valp, og hun debuterte i konkurranseringen 13. mars 2016,  som var første mulige konkurranse etter fylte ett år. Første sesongen var fokus å få henne trygg i ringen og å ha det gøy. Og jeg hadde mer enn nok med å følge med på hennes stadige endringer av programmet... En utrolig kjapp frøken som var høyt og lavt i sine kreative krumspring. Men, så lenge jeg spilte med gikk det bra, og vi fikk fort opprykk til klasse 2. Ettersom jeg tidligere har konkurrert med to andre hunder uten å komme lenger enn til klasse 1, ville jeg gjerne utfordre meg selv så fort som mulig. Vår første konkurranse i klasse 2 hadde vi derfor allerede 19. juni samme år. Jeg var fullstendig klar over at veien til klasse 3 var lang, og at vi skulle boltre oss lenge i klasse to. Vi skulle bruke tiden godt til å fortsatt være trygge i ringen og ha det gøy.

De første blå sløyfene var helt ok å få, jeg hadde ingen forventning om noe mer. Men så er det noe med at man vil så gjerne, og Bella kunne veldig mye som jeg gjerne ville vise fram. Det ble en periode litt for høye krav og litt for vanskelig for oss begge, så etter å ha fått bare én førstepremiering i mars 2017 og så andrepremieringer hele resten av sesongen, innså jeg at noe måtte gjøres. Vi hadde det ikke så gøy lenger.

Jeg tok da flere grep:

• Vi startet å trene HTM for å få en variasjon, og også for at jeg skulle ha litt mer kontroll på henne, både ved å ha henne mer inntil meg og også ved at hun måtte følge mer med på kommandoene.
• Vi startet å trene Rallylydighet av samme grunn som HTM, og også for å gjøre noe som var helt annerledes og som i tillegg ga oss ekstra konkurransetrening.
• Jeg lagde et nytt, veldig enkelt freestyleprogram - med mål om å få til samarbeidet og flyten igjen.

Disse tre grepene tror jeg har vært avgjørende for vårt "gjennombrudd" i 2018.

Vi startet å konkurrere både i HTM og Rally senhøsten 2017, og vi fikk "karret" til oss et par røde sløyfer igjen og fikk opp motet litt. Og med det nye, enkle freestyleprogrammet fikk vi igjen til flyten og samarbeidet, og gode karakterer i denne kategorien. Ettersom det var så enkelt ble det ikke noen førstepremier, da vanskelighetsgraden var for lav til å få "bestått" i denne kategorien. Men det var jo helt greit og også beregnet, da det var utførelsen og samarbeidet jeg ville forbedre. På grunn av høye karakterer i de to kategoriene Utførelse og Musikk & Fortolkning slo vi til og med til med seier i Sverige - til tross for en lav vanskelighetsgrad 😄

Sesongen 2018 var det da klart for det litt mer avanserte Mary Poppins programmet vårt - og det førte til både opprykk og mellomtittel sommeren 2018, samt øverst på pallen i flere konkurranser. Etter, med hell, å ha testet en utvidet versjon av dette programmet i Sverige høsten 2018, tok vi det med oss opp i klasse 3. Og her er vi nå 😄  

For meg har også mengdetrening i konkurranseringen vært veldig viktig. Det å bli trygg i ringen og ikke så nervøs at du ikke vet hverken hva du selv eller hunden gjør. Og mengdetrening i ringen er også viktig for hunden, det hjelper ikke om de kan all verdens triks om de ikke kan mestre konkurransesettingen. Vi har reist flere ganger til Sverige for å få nok konkurransetrening, og for at jeg skal bli vant til å komme meg ut av komfortsonen og takle nye steder og nye utfordringer.

Dette viste seg altså å være riktig vei å gå for oss, men det er ikke dermed sagt at dette er riktig for andre som opplever motgang i konkurranser. Men noen ganger må man kanskje gå ut av boksen og tørre å tenke litt annerledes - gjøre noen endringer i planene for å nå målet der fremme.

Jeg har i hvert fall en god følelse på at jeg har gjort noe riktig - og er spent og nysgjerrig på veien videre. Den blir nok sikkert fremdeles litt humpete - men det er bare å feste sikkerhetsbeltet og la det stå til... 😉

Som bevis på at 2018 ble vårt år, ble Bella "Årets hund 2018 i Freestyle klasse 2". Rosett og diplom ble delt ut på årsmøtet til Norsk Freestyleforening på lørdag. Veldig koselig 😊

Du og jeg 💓

Vårt første freestyle CERT - Gøteborgrocken

Hurra hurra hurra!!! Vi har fått vårt første freestyle cert!!! 😄💓

I helgen var det sesongstart med Gøteborgrocken, som har blitt en kjær og hyggelig tradisjon. Det var tredje gangen vi deltok på dette veldig godt arrangerte stevnet, hvor det kjøres to konkurranser i samme gren på samme dag. Vi var påmeldt i begge konkurransene i Freestyle klasse 3 som hadde start lørdag morgen.

• Fokus for turen var at jeg skulle takle alt stresset rundt reise, hotellopphold, tidlig start og annet press og klare å beholde roen. Rett og slett jobbe med meg selv.
• Målet var at vi skulle ha det gøy i ringen. 
• Håpet var å ikke havne helt sist. 
• Drømmen var cert. 
• Og pallplass var overhodet ikke i mine tanker.

Første punktet fikk jeg testet lørdag morgen, da jeg fikk vite at vi skulle starte som nummer to - sånn fem over ni på morgenen. Også jeg som vanligvis ikke fungerer helt før ved lunsjtid... Vel, det var bare å puste med magen og beregne god tid til å komme seg på plass. Fornøyd med meg selv var vi godt i rute da vi nærmet oss konkurranseområdet og jeg visste vi var på rett vei og snart fremme. Så blir jeg litt ukonsentrert - og havner i feil fil og suser forbi avkjørselen.... Jada, etter å ha rotet rundt en stund var vi på plass ett kvarter etter skjema - men jeg klarte fremdeles å bevare roen. Vi kom oss på plass i hallen og jeg rakk å ta Bella inn en liten tur før hun måtte ut i bilen igjen til banevandringen. Så ut i bilen og hente henne og gjøre oss klare - og jeg pustet fremdeles med magen 😉😅 Punkt nr 1, Fokus - check 😊

Første konkurranse gikk (nesten) som en lek og jeg hadde en veldig god følelse da vi gikk ut av ringen. Selvfølgelig ikke alt som gikk helt som planlagt - men Bella jobbet kjempebra og jeg følte vi hadde et veldig bra samarbeid. Veldig gøy! Punkt nr 2, Målet - check 😊

I Sverige blir resultatene registrert på nett fortløpende og det er veldig spennende å følge med etter hvert som resultatene kommer inn. Så plutselig dukket resultatet opp! WOW! CERT! JIPPI!!! En drøm gikk i oppfyllelse 💓 Og til alt overmål fikk vi en sjetteplass av femten startende! Punkt nr 3, Håpet og punkt nr 4, Drømmen - check og check 😊😄

Dette var jo over all forventning og jeg svevde i en egen sky en periode 😍 Og glemte i "rusen" å forberede oss til neste konkurranse, som startet med en gang den første var over. Denne gang startet vi som nummer 1. Det var bare å hive seg i det igjen - men jeg rakk nok ikke helt å komme i bobla mi. Så jeg følte ikke denne gjennomkjøringen ble like bra som den første. Jeg var liksom litt mer "tafatt" og Bella var nok også litt sliten. Hun måtte ha litt hjelp et par steder, samt at hun ikke fikk fart og avstand nok da hun skulle løpe rundt meg i stor sirkel. Jeg fikk imidlertid veldig gode tilbakemeldinger fra medkonkurrenter og publikum, men hadde ikke helt trua selv på at dette hadde gått veien. Da resultatene dukket opp på nett så jeg at jeg hadde rett i mine antagelser, og at det ikke ble cert denne gangen. Men det gjorde ingen verdens ting - jeg hadde allerede oppnådd alt jeg drømte om. Men så ble det etter hvert uhyre spennende å følge med på resultatene, for det viste seg at vi lenge lå an til tredjeplass. Og jammen holdt det ikke hele veien frem - og det ble pallplass! Siste punkt, pallplass - "bonus-check" 😄

Dommernes poeng:

Konkurranse A:
Resultat: 8,1 - 7,6 - 7,95 (Dommer 1: 8,5 - 7,9 - 8,4)  (Dommer 2: 7,7 - 7,3 -7,5)
Total poengsum: 23,65 og cert

Konkurranse B:
Resultat: 8,05 - 7,45 - 8,15 (Dommer 1: 8,5 - 7,6 - 8,8)  (Dommer 2: 7,6 - 7,3 - 7,5)
Total poengsum: 23,65

En liten forklaring til dere som ikke er så inne i poengsystemet: For å få opprykk til neste klasse eller cert i klasse 3, må man ha et gjennomsnitt på minimum 7,5 i alle de tre kategoriene. Så selv med samme poengsum i de to konkurransene var det bare i den første konkurransen vi fikk over 7,5 i snitt i alle kategoriene og dermed cert. I den andre konkurransen manglet vi 0,05 poeng i den ene kategorien... 😊😄

Dommer 2 var den samme i begge konkurransene, mens dommer 1 er to forskjellige. Jeg ser i etterkant at det jo er fantastisk at to av tre dommere har gitt oss 8,5 i kategori 1 som går på samarbeid og utførelse. Det er jeg superfornøyd med, for dette er det vi har stridd mest med tidligere.

Alle dommerne påpeker at jeg bør ha noen flere/vanskeligere øvelser for å få en høyere poengsum i kategorien vanskelighetsgrad og det er jeg enig i. Det vil si... om øvelsene blir utført slik de er ment er det nok mulig at det er vanskelig nok, men det er fort at noe blir litt halvveis, og da får man jo ikke vist det slik det er tenkt... Vi får kjempe på, og jeg har et par ideer til endringer i programmet.

Andre kommentarer fra dommerne: "Fint fokus, eget driv hos hunden, vel gjennomtrenede momenter, selvstendig arbeid hos hunden, bra utnytting av planen, bra musikktolkning." Veldig hyggelige tilbakemeldinger som jeg er kjempefornøyd med 😍

Første konkurranse ble dessverre ikke filmet, da jeg fikk litt liten tid til å organisere, og jeg ville ikke miste fokus på oppgaven jeg skulle gjøre ved å "surre" med filmplanlegging. Men her er film fra den andre konkurransen. Som man kan se må hun ha litt hjelp underveis og dette kostet oss nok certet.

Jeg må jo si det var ekstra moro å dele pallen med disse to:

"Verdensstjernene" Kummin og Moster - og "lille" Bella 💓 

Bare så det er klart - disse to er i en helt annen "divisjon" enn oss. Kummin ble nummer to i VM i fjor og er med på årets Svenske Talang. Moster er regjerende svensk mester og har vært på det svenske landslaget siden 2015, med mange fine plasseringer i flere mesterskap. De har også deltatt to ganger på Crufts. 

Her er linker til filmer med disse to stjernene:

Kummin og Elisabet, VM 2818:  https://www.youtube.com/watch?v=nJ2sCPW7d-Y

Moster og Nina, Crufts 2018:  https://vimeo.com/261914376

Flinke jenta mi 💓

I tillegg til en flott konkurransedag var det en veldig koselig tur sammen med flere norske utøvere. Vi var en gjeng på seks stykker som backet hverandre opp og heiet på hverandre under premieutdelingene - med norske flagg og sang og heiarop 😊 Veldig koselig 💓 Det var gøy å være norsk i Sverige 👍😄

Tusen takk for hyggelig selskap og koselige måltider! Og gratulerer så masse til dere alle med mange flotte resultater! Skal si vi fikk gjort oss bemerket i "grannlandet" 😄

Det er alltid hyggelig å bo på Scandic Backadal, og det er koselig at hunder er så velkomne. Denne gangen var det til og med egen hundeseng, vannskål og "godisbag" til den firbente 😍

Vel... Bella valgte visst den andre senga... 😉

Takk for denne gang!
Gleder meg allerede til neste år!