Det har sittet litt langt inne å starte på dette innlegget, da vår tur til Danmark ikke ble helt som håpet på. Men, uansett så må opplevelser, negative som positive, dokumenteres, så da skal jeg grave fram minnene igjen 😉
Først må jeg bare si at konkurransen i Vipperød var helt fantastisk tilrettelagt, og vi (Hanne med Poppy og jeg med mine frøkner) ble veldig godt tatt i mot. Det var et veldig stort arrangement, med ca 70-80 påmeldte ekvipasjer pr dag. I Danmark har de flere klasser enn her hjemme, da de også har et par lavere klasser enn oss, Sandkasse og Nybegynner. Det var imponerende å se hvordan arrangørene og medhjelperne sjonglerte sine hatter, fra deltager til dommer til medhjelper, musikkansvarlig etc. De hadde til og med koldtbord i lunsjen (som man kunne bestille plass til på forhånd), og det var hele dagen tilgang til å kjøpe kaffe, kaker og sjokolade. Det var proff fotograf tilstede, som man kunne booke tid med, og det var gratis massasje for hundene. (Tips til arrangør: tror nok jeg selv kunne hatt nytte av litt massasje også 😉😁) Og ikke å forglemme alle de fine premiene. Så jeg vil rette en stor takk til arrangør for et veldig bra arrangement og for at vi ble så godt tatt i mot! Det var så hyggelig å treffe dere alle 💖
 |
| Vi er på plass 😊 |
 |
| Deilig lunsj |
Så til min egen opplevelse og prestasjoner...
Vi ankom konkurranseplassen i god tid og fikk installert oss og sjekket ut området. Vi plasserte oss langs den ene langsiden, hvor man kunne sette opp bur. Selve banen var helt lukket med høyt tett gjerde rundt, så vi hadde ikke innsyn til den. Hvis vi ville følge med på banen måtte vi stå ved gjerdet, eller plassere oss bak dommerne (der kunne vi ikke ha bur). Det var to "startbokser" som også var helt lukket. Man kunne gå inn i sin boks når deltageren som hadde vært på banen var ferdig og hadde gått ut (deltageren før deg hadde da den andre boksen).
Lissie skulle starte på formiddagen, før lunsj, og Hanne skulle også starte i HTM2 før lunsj, så vi prøvde å følge med så godt vi kunne på hvor langt man var kommet i konkurransen. Vi hadde mottatt startliste, med ca tider på når vår start skulle være, og vi så fort at man ble liggende litt foran skjemaet, men ikke så veldig mye sånn på formiddagen. Så Lissie og jeg var klare da det var vår tur. Jeg var litt spent på hvordan hun ville takle å gå inn på banen, for hun hadde jo ikke fått observert noe som helst, på grunn av de høye veggene. Vanligvis sitter hun og slapper av og observerer før vi skal gå inn. Så det var nok litt rart for henne når jeg åpnet døren, og vi plutselig befant oss i konkurranseringen. Men, hun jobbet ganske bra og for henne skulle jo dette bare være konkurransetrening, så jeg hadde ikke så store forventninger. Vi kom oss greit igjennom med vårt lille Cheek to cheek program. Jeg fikk med meg noen av klasse 1 programmene, og jeg så jo at nivået i klasse 1 var ekstremt høyt, så det var helt greit at vi ikke havnet så høyt opp på lista. Men, hun klarte "bestått" og fikk den danske FS1 tittelen.
 |
| Rosett for FS1 tittelen |
Så var det lunsj, og en stund etter det var det Bellas tur. I følge startlisten skulle hun starte ca 14.06, men jeg hadde jo fått med meg at vi lå foran skjemaet, så tenkte å være klar i god tid før det. Vi hadde brukt dagen godt, til både oppvarming med tur, vært inne og trent, hun hadde fått mat og fått gjort fra seg, og jeg følte jeg hadde helt kontroll. Jeg hadde skiftet, og det var ennå godt over en halvtime til det var vår tur. Men da jeg kommer fra toalettet, og skal ut for å hente Bella for å gjøre de siste forberedelsene, får jeg beskjed om at det er min tur. Dommerne sitter allerede og venter på meg!!! Jeg har masse rekvisitter som skal på plass, og Bella er fremdeles i bilen 😱 En slik situasjon har jeg faktisk hatt mareritt om i drømme, og nå ble altså marerittet virkelighet. Det var bare helt forferdelig! Jeg mister jo hodet helt, får hjelp til å løpe ut på banen med rekvisittene, mens Hanne henter Bella i bilen. Bella er jo ikke vant til å bli hentet av andre, og kommer superstresset inn til meg. Dommerne har jo allerede ventet lenge på oss, så jeg kan ikke ta meg tid til å roe henne og kjøre vanlig startrutine, så vi hiver oss bare ut. Det var jo egentlig ingen vits i... alt blir bare tull, og det eneste riktige var å diske seg og gå av banen. Det var utrolig surt, og jeg kan i etterkant ikke forstå hvordan jeg klarte å ikke følge bedre med på hvor vi var i startrekkefølgen. Det var ingen konferansier eller oversikt over hvilken klasse som var i gang, eller hvor vi var i rekkefølgen, så jeg burde jo absolutt ha fulgt bedre med! Men jeg var altså så ekstremt i min egen boble i å forberede både Bella og meg, og trodde virkelig at jeg hadde beregnet godt nok med tid 😓😔
Dette var jo en to dagers konkurranse, så det var ny mulighet dagen etter. Men problemene og utfordringene sto i kø.... Bella hadde nemlig start nummer to på søndag, sånn fem over ni på morgenen. Det vil si at jeg ikke fikk så god tid til hverken oppvarming, eller å snu følelsen hennes fra dagen før. Vi dro nok begge med oss den negative, stressede følelsen og det ble ingen god gjennomkjøring på søndag. Vi humpet oss igjennom, men det var mye frustrasjon, bjeffing og vegring, noe som selvfølgelig ga dårlige poeng i gjennomføringen. I de to andre kategoriene fikk vi nok poeng til cert, men poengene i utførelse var ikke gode nok. Og bare så det er sagt, jeg er helt enige med dommerne her 😉
 |
| Rosett for FS3 tittelen |
Det er nok ikke alle som forstår hva dette betydde for meg, og noen synes kanskje at jeg overreagerte, for det var jo bare en konkurranse, og bedre lykke til neste gang. Og joda, sett i den store sammenheng er det selvfølgelig ikke viktig. Ingen ble skadet og livet går videre 😉 Men når man legger så mye forberedelser, penger, tid og krefter i en slik tur, så er det selvfølgelig et cert som er målet. Bella er både Norsk og Svensk Freestyle Champion fra før, og hvis hun hadde fått et Dansk cert ville hun blitt Nordisk Freestyle Champion. Og det hadde bare vært så utrolig morsomt.
Grunnen til at vi dro til Danmark akkurat nå var at vi hadde et godt gjennomarbeidet program, som vi har fått mange 1. premieringer (cert) for både her hjemme og også i Sverige, så det er klart at målet var oppnåelig. Nå skulle dette programmet legges vekk, og jeg er i gang med et nytt program. Jeg vet jo ennå ikke om dette blir bra nok til å oppnå cert, og i tilfelle vil det nok ta litt tid. Og så blir jo hverken Bella eller jeg yngre, og jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å trene for å holde oss på topp, så jeg anså denne Danmarksturen som vår eneste sjanse.
Så derfor legger jeg ikke skjul på at jeg gikk skikkelig i kjelleren denne helgen. Men - skuffelsen (og tanken om at "nå gidder jeg ikke mer") ble lagt igjen i Hirtshals, og ved ankomst Larvik var jeg klar for ny giv 💪😊 Vi gir oss søren ikke ennå!!!
Jeg skal prøve å forklare litt om den danske poengskalaen, som er litt annerledes enn den norske. I Danmark bruker man hele skalaen mye mer aktivt, og man får bestått (1. premiering) ved 4 poeng, mens det i Norge oppnås ved 7,5 poeng. I klasse 3 får man "bestått" og tittel FS3 ved oppnådde 4 poeng og Cert om man oppnår 6,5 poeng. Bella fikk altså ikke Cert, men hun "besto" og oppnådde den danske FS3 tittelen. I tillegg til de tre kategoriene som vi har i Norge, har man i Danmark også en fjerde kategori, som er Dyrevelferd og sikkerhet, og her kan man oppnå max 3 poeng. I de tre første kategoriene er derfor 9 poeng max. Vet ikke om dette var forståelig, men... 😜
Tilbake til søndagens konkurranse. Denne dagen var det mye vind, og ganske mange lyder i hallen, noe som gjorde det vanskelig for Lissie. Hun var delvis med på programmet, men hun stoppet opp og lyttet mye, og jeg så at hun ikke likte seg. Jeg gjorde derfor "disketegn" til dommerne, og satte meg ned og klappet henne. Deretter kjørte vi bare litt improvisasjon til musikken. Overraskelsen ble derfor stor under premieutdelingen, da det viste seg at dommerne ikke hadde forstått at jeg disket, og de ga oss gode nok poeng til å bestå 😄 (Og en hyggelig kommentar fra den ene dommeren om at det var fint at jeg støttet henne) Og ikke nok med det! I tillegg fikk hun dommerens rosett for "søteste triks" 💖 Og det trikset lagde hun helt selv... hun skal egentlig hoppe opp på stolen og gi meg labben, og etterpå skal jeg sette meg på stolen og hun skal med forlabbene på mine knær og legge haka i hånda mi. Men her valgte hun å hoppe opp på stolen og legge haka i hånda mi, i stedet for labben... Smart trekk, Lissie 👏👏😍
 |
| Rosett for "Søteste triks" 😍 |
Når det gjelder mitt hyggelige reisefølge, så bare bøyer jeg meg i støvet! Hanne og Poppy vant FS klasse 3 begge dager, og fikk to cert! I tillegg blir de nummer tre i HTM klasse 2 på lørdag og vinner også denne klassen på søndag! Snakk om storeslem! Gratulerer så masse med helt supre resultat, Hanne og Poppy, dere er bare enormt dyktige! Så vel fortjent 💖
 |
| Fantastiske Hanne og Poppy 😍 |
Resten av denne turen, som var veldig koselig og fin, skal jeg skrive et eget innlegg om etter hvert.
Til slutt, her er noen bilder fra premieutdelingene:
 |
 |
| FS1 lørdag |
 |
| FS3 søndag |
 |
| FS1 søndag |
