Dansecrewet

Dansecrewet

mandag 25. februar 2019

Vår vei for å lykkes i konkurranseringen

Jeg har fått mange reaksjoner og hyggelige kommentarer på den progresjonen Bella og jeg har hatt det siste året. Det synes jeg er veldig koselig, for det har vært en lang vei å gå.

Jeg har derfor lyst til å samle tankene litt og oppsummere hvilke grep jeg har tatt for å komme hit vi er i dag, for jeg er ganske fornøyd med å ha kommet hit. Bella er bare så vidt fylt 4 år og vi er i klasse 3 i freestyle, har deltatt i vårt første NM og har fått vårt første freestyle-cert. Det er nok mange som oppnår dette mye raskere enn vi har gjort, men for meg har det ikke vært noe hast med å komme hit. Det viktigste er å ha en hund som fremdeles synes det er kjempemorsomt både å trene og å konkurrere.

Triksetreningen startet vi med så fort hun var klar for det som liten valp, og hun debuterte i konkurranseringen 13. mars 2016,  som var første mulige konkurranse etter fylte ett år. Første sesongen var fokus å få henne trygg i ringen og å ha det gøy. Og jeg hadde mer enn nok med å følge med på hennes stadige endringer av programmet... En utrolig kjapp frøken som var høyt og lavt i sine kreative krumspring. Men, så lenge jeg spilte med gikk det bra, og vi fikk fort opprykk til klasse 2. Ettersom jeg tidligere har konkurrert med to andre hunder uten å komme lenger enn til klasse 1, ville jeg gjerne utfordre meg selv så fort som mulig. Vår første konkurranse i klasse 2 hadde vi derfor allerede 19. juni samme år. Jeg var fullstendig klar over at veien til klasse 3 var lang, og at vi skulle boltre oss lenge i klasse to. Vi skulle bruke tiden godt til å fortsatt være trygge i ringen og ha det gøy.

De første blå sløyfene var helt ok å få, jeg hadde ingen forventning om noe mer. Men så er det noe med at man vil så gjerne, og Bella kunne veldig mye som jeg gjerne ville vise fram. Det ble en periode litt for høye krav og litt for vanskelig for oss begge, så etter å ha fått bare én førstepremiering i mars 2017 og så andrepremieringer hele resten av sesongen, innså jeg at noe måtte gjøres. Vi hadde det ikke så gøy lenger.

Jeg tok da flere grep:
  • Vi startet å trene HTM for å få en variasjon, og også for at jeg skulle ha litt mer kontroll på henne, både ved å ha henne mer inntil meg og også ved at hun måtte følge mer med på kommandoene.
  • Vi startet å trene Rallylydighet av samme grunn som HTM, og også for å gjøre noe som var helt annerledes og som i tillegg ga oss ekstra konkurransetrening.
  • Jeg lagde et nytt, veldig enkelt freestyleprogram - med mål om å få til samarbeidet og flyten igjen.
Disse tre grepene tror jeg har vært avgjørende for vårt "gjennombrudd" i 2018.

Vi startet å konkurrere både i HTM og Rally senhøsten 2017, og vi fikk "karret" til oss et par røde sløyfer igjen og fikk opp motet litt. Og med det nye, enkle freestyleprogrammet fikk vi igjen til flyten og samarbeidet, og gode karakterer i denne kategorien. Ettersom det var så enkelt ble det ikke noen førstepremier, da vanskelighetsgraden var for lav til å få "bestått" i denne kategorien. Men det var jo helt greit og også beregnet, da det var utførelsen og samarbeidet jeg ville forbedre. På grunn av høye karakterer i de to kategoriene Utførelse og Musikk & Fortolkning slo vi til og med til med seier i Sverige - til tross for en lav vanskelighetsgrad 😄

Sesongen 2018 var det da klart for det litt mer avanserte Mary Poppins programmet vårt - og det førte til både opprykk og mellomtittel sommeren 2018, samt øverst på pallen i flere konkurranser. Etter, med hell, å ha testet en utvidet versjon av dette programmet i Sverige høsten 2018, tok vi det med oss opp i klasse 3. Og her er vi nå 😄  

For meg har også mengdetrening i konkurranseringen vært veldig viktig. Det å bli trygg i ringen og ikke så nervøs at du ikke vet hverken hva du selv eller hunden gjør. Og mengdetrening i ringen er også viktig for hunden, det hjelper ikke om de kan all verdens triks om de ikke kan mestre konkurransesettingen. Vi har reist flere ganger til Sverige for å få nok konkurransetrening, og for at jeg skal bli vant til å komme meg ut av komfortsonen og takle nye steder og nye utfordringer.

Dette viste seg altså å være riktig vei å gå for oss, men det er ikke dermed sagt at dette er riktig for andre som opplever motgang i konkurranser. Men noen ganger må man kanskje gå ut av boksen og tørre å tenke litt annerledes - gjøre noen endringer i planene for å nå målet der fremme.

Jeg har i hvert fall en god følelse på at jeg har gjort noe riktig - og er spent og nysgjerrig på veien videre. Den blir nok sikkert fremdeles litt humpete - men det er bare å feste sikkerhetsbeltet og la det stå til... 😉

Som bevis på at 2018 ble vårt år, ble Bella "Årets hund 2018 i Freestyle klasse 2". Rosett og diplom ble delt ut på årsmøtet til Norsk Freestyleforening på lørdag. Veldig koselig 😊


Du og jeg 💓



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar