Svansen´s Dancing Crew

Svansen´s Dancing Crew

lørdag 14. februar 2026

Årets første konkurranse

Lørdag 7. februar ble konkurranseåret 2026 sparket i gang, med Norsk Freestyleforenings dobbeltkonkurranse i Drammen Hundepark. På stevne A stilte begge frøknene opp, og på stevne B var jeg hoveddommer. Herlig å være i gang igjen!

Først ut var Lissie i klasse 2. Hun har jo vært litt av og på når det gjelder motivasjon og konsentrasjon i ringen, men vi har trent mye og bra slik at programmet sitter bedre og bedre. Jeg hadde derfor et lite håp, men var veldig spent på hvordan det skulle gå. Det startet bra, og hun holdt seg i posisjon i denne rolige starten, som er litt vanskelig for henne. Så ble det en liten glipp, før jeg fikk henne tilbake igjen. Så jukset hun litt i hentingen av skjerfet, men der tar jeg selvkritikk som sender henne under benet og rett mot skjerfet som hun skal hente 😅 Hun skal egentlig en runde rundt meg, før hun skal løpe rundt kjegla, og så hente skjerfet. Her må jeg passe på plassering av både skjerf og meg selv, så hun ikke får øye på skjerfet for tidlig.... Det ble litt improvisjasjon underveis, og jeg måtte også jobbe litt ekstra for å holde fokuset hennes hos meg. Ryggingen fra meg ble litt vanskelig denne gangen også, så her har vi en jobb å gjøre. Men vi fikk til mye, og jeg er veldig fornøyd med at hun får til CatWalken i konkurranse, da dette er en øvelse vi har brukt mye tid på. På sikt håper jeg at hun får til å starte å gå CatWalk (krysse labbene) på avstand fra meg, det er i hvert fall et mål for klasse 3.

Selv om ikke alt var perfekt, fikk vi til mer denne gangen enn tidligere, så jeg var fornøyd da vi var ferdige. Men jeg ble utrolig overrasket under premieutdelingen, og trodde en periode at dommerne hadde glemt oss, da de ropte opp den ene etter den andre før oss. Men så havnet vi faktisk på andre plass av syv startende, med en fin rød sløyfe (1. premiering) og rosett, og 26,65 poeng. Så stolt av lille stjerna mi 😍

📸: Emilie Ihle Andersen

Jeg hadde jo en drøm og et håp om å starte i klasse 3 i løpet av våren, men den planen er lagt på is. For selv om vi fikk gode poeng og pallplass er vi ikke klare for klasse 3 ennå. Jeg vil ha en mye stødigere gjennomføring i klasse 2 før vi flytter på oss. Så nå er planen å kose oss videre i klasse 2, og forhåpentligvis forbedre oss sakte men sikkert.

1. plass Liv og Lute
3. plass Marit og Tiril

Film: A Million Dreams

Bella hadde sin debut med sitt "pensjonistprogram" Cheek to Cheek. Dette er et enkelt program, hvor jeg prøver å luke ut øvelser som er vanskelige for henne, og jeg legger ikke vekt på så høy vanskelighetsgrad med avstandsøvelser etc. De fleste øvelsene er kjent for henne fra før, men det er et par nye varianter av tidligere øvelser. Disse var litt vanskelig for henne, og hun vegret seg også for en del øvelser hvor hun skal mellom mine ben i forskjellige variasjoner, samt rygge fra meg og sitte vakker. Vet ikke helt hva som skjedde, for på treningene før og etter sitter disse som de skal. Men jeg konkluderer med at jeg var en dårlig fører, som rotet det til allerede i starten, ved å glemme stokken. Og programmet sitter nok ikke godt nok i ryggmargen min, så jeg ble litt vag i beskjedene underveis. Og da tar Bella regien selv, og det er bare å prøve å henge på... Resultatet ble en fjerdeplass av seks, med rød sløyfe og 24,50 poeng. Nå skal jeg evaluere filmen, og se om det trengs å gjøres noen endringer, og så tar vi det derfra. Det er i hvert fall utrolig deilig å ikke ha noe press på seg for å prestere i forhold til søknad om landslagsplass. Nå skal vi bare kose oss og så blir det som det blir 😁

📸: Emilie Ihle Andersen

Film: Cheek to Cheek

Lørdagens konkurranse ga meg i hvert fall en grei bekreftelse på at beslutningen om å pensjonere Bella i forhold til videre satsing mot landslagsplass var riktig, og at det er prinsessa sin tur til å få hovedfokuset fremover. Nå gleder vi oss til alle de kommende konkurransene, og gleder oss til å treffe "gjengen" igjen både her og der 😍

Takk for en super dag til alle sammen! En spesiell takk til Lise Gro for filming og Emilie for bilder 💖




tirsdag 10. februar 2026

Bella på reklameinnspilling - "Ost er ost"

I starten av desember hadde Bella og jeg en spennende dag på jobb. Jeg hadde fått en forespørsel fra en castingansvarlig som var på utkikk etter en miljøsterk hund til et reklameoppdrag. De ønsket seg en krøllete mellomstor hund som kunne en del triks, og hun hadde funnet meg på FB siden til Kreativ Lydighet Norge. Dette hørtes jo ut til å passe ypperlig for Bella, så dette måtte jeg takke ja til. Oppdragsgivere var Try Reklamebyrå/Tangrystan Productions for Jarlsberg ost, og jeg fikk i forkant oversendt både Storyboard og dagsplan. Skikkelig proft og spennende!

Onsdag 3. desember, kl 04.55 satt jeg klar i bilen, for å være i Oslo før 06.30, og klar for opptak kl 06.45. Ukristelig tidlig, men med alt planlagt og tilrettelagt kvelden før, kom vi oss greit av sted. Filmingen ble utført av Tangrystan Production, og det var leid en leilighet sentralt i Oslo for dagen. De hadde også leid hele gaten av Oslo Kommune, slik at man kunne stå parkert rett utenfor. Leiligheten var liten og trang, så bilen ble vårt oppholdssted innimellom filmingen.


En lang dag med mye venting, men du verden så gøy å være en del av en sånn stor og proff produksjon. Det tusset med mennesker både utenfor og innendørs, og jeg kom helt ut av tellingen på hvor mange mennesker som var involvert. Produsent, sitemanager, assistenter, kameramenn, lydfolk, lysfolk, rekvisitører, matstylister... you name it. I tillegg var det representanter både fra Try og Jarlsberg.



Vi venter på å komme inn

Vi ble ringt etter når det var vår tur, og så var det bare å komme inn og få beskjed om hva som skulle filmes, hvor Bella skulle ligge, stå eller sitte og hvor hun skulle se. I en scene skulle hun også bli liggende alene på et rom, og så komme løpende inn på kjøkkenet når hun ble ropt på. Og Bella forsto at hun var på jobb og måtte oppføre seg, og gjorde som hun ble bedt om (stort sett..). Veldig gøy for meg å finne løsninger for å få til det de ville ha, og jeg storkoste meg. Regissør og den som fortalte hva vi skulle gjøre var Trond Fausa, som også er en kjent skuespiller. For å få Bella til å se mot kamera, måtte jeg både ligge på gulvet bak bordet, balansere i høyden, eller stå gjemt bak skuespillerne. 

Det var allikevel ikke noe behov for triksing, bare være i ro - og det er jo ikke Bella sin sterkeste side 😅😂 - men hun var så flink så 🥰 Jeg tror jammen hun forsto at nå var hun på jobb, så det måtte hun ta seriøst 😉😁 En morsom dag på jobb, og det var veldig artig å se det ferdige resultatet 😍 Det verserer flere versjoner, og jeg har ikke sett Bella på TV ennå, kun den versjonen uten henne. Men forhåpentligvis dukker hun opp litt her og der fremover 🤩😁 

"Ost er ost" - men bare Jarlsberg er Jarlsberg 😄

Link til filmen i bunnen 😄

Lyskastere for å lage sol/dagslys inne

En liten pause innendørs

Innimellom slaga gikk vi småturer i nærområdet


Her er resultatet:
En hel dag med filming, og tre små scener 😅😂 Men gøy var det 😄


Takk for oppdraget! 😍









søndag 11. januar 2026

Pensjonist

I oktober passerte jeg de "magiske" 67 år, og jeg bestemte meg for at nå kan jeg gå av med pensjon. Da jeg mistet jobben i 2014 og senere ble ufør, var jeg absolutt ikke klar for å sette meg ned, så jeg er veldig glad for at jeg har kunnet drive Svansen Hundeskole i disse årene. Men det er en tid for alt 😊

Litt historikk: 

Jeg mistet jobben i april 2014 på grunn av nedbemanninger. "Heldigvis" var jeg sykemeldt på det tidspunktet, og jeg kom derfor automatisk inn i NAV systemet. Etter en stund i systemet, og mye fram og tilbake, begynte snøballen å rulle. Det ble da tatt tak i den dårlige hørselen min, og hva den gjorde med meg. Grunnen til at jeg var sykemeldt, var at jeg var helt utslitt etter å hele tiden ta ansvar for å få med meg det som ble sagt rundt meg. Dette presset førte til, i tillegg til stress, mange fysiske plager, da kroppen hadde vært i helspenn i mange år.

Jeg fikk veldig god hjelp av NAV, gikk på masse mestringskurs, og fikk en veileder som skulle prøve å få meg ut i litt jobb. Heldigvis tok han tak i min hundeinteresse, og det faktum at jeg hadde fullført og bestått instruktørutdanningen i 2014. Så med NAV i ryggen, startet jeg Svansen Hundeskole og fikk bruke dette som arbeidstrening. Svansen Hundeskole ble etablert i oktober 2014, og første kurs ble avholdt i 2015.

I mars 2019 (ting tar tid...) fikk jeg innvilget 95% uføretrygd, de resterende prosentene var det NAV hadde regnet ut at jeg kunne jobbe med hundeskolen. 

Jeg er veldig takknemlig for denne muligheten, og for at jeg ble dyttet i gang med å etablere Svansen. Det var jo aldri i mine tanker at utdannelsen skulle føre til egen hundeskole, men håpet var å kunne være hjelpeinstruktør hos andre, i tillegg til å bruke kunnskapen i forhold til egne hunder. Men nå viste det seg jo at den utdannelsen ga meg muligheten til så mye mer 😊

Noen tenker nok at jeg har vært hjemmeværende/pensjonist i mange år, og at jeg har vært heldig som bare kan "stulle" litt med noen hundekurs. Men med liten arbeidskapasitet og mye sliten av å få med seg samtaler, har jeg hatt mer enn nok jobb, selv om arbeidsprosenten ikke har vært så høy. I travle perioder har jeg har hatt behov for mye avslapping og restitusjon mellom kurskveldene. Det har også gått mye tid til kontoroppgaver, alt fra markedsføring til regnskap, samt for- og etterarbeid. Og alltid med et press for å få fylt opp kurskalender med nok tilbud, jobbe for å få fylt opp kursene, samt besvare henvendelser på mail og ikke minst holde seg oppdatert. Så jeg har vel egentlig vært på jobb 24/7, sånn i hodet i hvert fall.

Aller helst ville jeg jo vært i en vanlig åtte til fire jobb. Det er tungt å dra seg selv fremover på egenhånd, og det har jo også vært et savn å ikke ha det sosiale nettverket som man har på et vanlig arbeidssted. Men til tross for dette føler jeg at jeg har fått gjort det beste ut av situasjonen jeg havnet i. Jeg har stortrivdes med Svansen og å få bruke og utvikle min hundeinteresse, men etter å ha stått på og drevet meg selv i 11 år, kjennes det nå helt riktig å kunne si at jeg er pensjonist. Så da siste kurskveld ble avholdt i slutten av november, var jeg fortrolig med tanken om at nå er det nok. Og det er utrolig godt å slippe å reise ut på jobb på kveldstid nå i denne mørke, kalde tiden.

Noen pensjonistplaner:

2026 ble startet med å pakke vekk julen, og jeg var så klar til å ta fatt på et nytt år med blanke ark. Jeg, som den listefreaken jeg er, har selvfølgelig laget meg planer over alt jeg skal og kan gjøre fremover. 

Første prosjekt var montering av en genser jeg har strikket på over lang tid, og som ble ferdig strikket i sommer en gang 😆 Andre strikkeprosjekt er å ta igjen arbeidet av en skigenser jeg begynte på til minstemann for lenge, lenge siden. Genseren passer absolutt ikke til tiltenkt mottaker lenger, men mor selv skal nok få den til å passe seg selv 😉 Det er bare litt jobb å finne ut hvor i mønsteret man egentlig er. Jeg har to delvis ferdige ermer og en bol hvor jeg er midt i det avanserte mønsteret... Wish me luck...

Ferdig! 😍

Jadda... 😳

En annen ting på "hyggelig å gjøre" listen min er å lese, og i høst kjøpte jeg meg et Kindle lesebrett. Det har de siste årene blitt veldig anstrengende å lese vanlige bøker, da synet ble ganske forverret etter operasjonen jeg hadde i Tyskland for noen år siden. Jeg har prøvd lydbøker, men med dårlig hørsel er heller ikke det optimalt. Så dukket tanken om et lesebrett opp, for her kan man jo selv velge skriftstørrelsen. Så nå har jeg kost meg med lesing, og har fullført boken til Birgit Skarstein. Veldig fin og interessant bok, og deilig å kunne lese uten å sitte og myse, og slite ut øynene. Så nå blir det flere bøker 😍 

Jeg har også masse ryddeplaner og prosjekter her hjemme, som klesskap og boder som trenger noen skikkelige ryddeaksjoner. Og så har jeg bestilt et nytt skap til stua, og mannen er litt bekymret for at det skal bli mange monteringsjobber og andre vaktmesteroppdrag fremover… 🙄

Planen er å få gjort unna mest mulig av ryddingen nå i den kalde tida, og så gleder jeg meg til å ha tid til andre ting. Ta på meg diverse hunderelaterte oppdrag, og her har jeg allerede booket inn både Røde Kors og Freestylekurs i Vesterålen. Bella og jeg har jo også prøvd oss på reklameoppdrag, og det hadde vært gøy å få flere slike oppdrag. Jeg håper også at noen vil "leke" med oss rundt omkring, for nå har vi tid til å reise litt for å trene.

Så står mere tid til familien høyt opp på lista, og nå i januar skal vi både ha en helg med barnebarnet, og vi skal også på felles hyttetur, som vi fikk i julegaver. Det blir to koselige helger. 

Skulle også gjerne reist på flere og lengre bobilturer, men her er aberet at jeg fant meg en mann som er noen år yngre enn meg... Var jo ikke noe aber den gangen  😉, men nå ser jeg jo at det er litt dumt at han ikke blir pensjonist på en stund...😆 Jaja, helgeturer og lang ferie skal vi i hvert fall få til, og jeg bare elsker bobillivet, så det gleder jeg meg til.

Jeg har jo også delvis pensjonert meg på konkurransefronten også, noe som kom naturlig med Bella sin alder i tillegg til egen alder... Det vil si, vi skal selvfølgelig konkurrere, men jeg ser veldig fram til å slippe presset rundt landslagsdeltagelser. Nå kan jeg senke skuldrene og bare kose meg, og akkurat nå er jeg veldig optimist både når det gjelder Lissie, og også Bella med sitt nye program. Gleder meg til årets stevner her på hjemmebane. Vi storkoser oss i hvert fall med treningene for tiden.

Så, kort summert, jeg tror det blir fint å være pensjonist jeg 😊🥰

Til slutt må jeg jo få takke de mange fantastiske to og firbente kursdeltagerne jeg har vært så heldig å bli kjent med gjennom årene 💖 Det er jo deres fortjeneste at jeg har holdt på i så mange år! Og jeg kommer nok til å savne dette livet innimellom - så jeg holder det litt åpent fremover. Det kan jo hende det dukker opp et kurs eller to sånn i fremtiden en gang 😉