Bruk av flexiline

I dag har jeg gått til anskaffelse av noe jeg ikke trodde jeg kom til å bli eier av igjen, nemlig flexiline. Også jeg som har vært en sånn ihuga motstander av sånne liner... 

Jeg har sett, og hørt, så mange skumle episoder forårsaket av denne lina. Små barn som fortvilet prøver å «fiske» hunden tilbake, den tynne lina som vikler seg rundt tynne hundeben, eldre damer som mister kontrollen – og hunden – fordi hunden ender i veibanen eller utenfor bussen. Hund som fyker over gangveien og syklister som stuper over den "usynlige" lina.

Hos oss ble det totalforbud da huset tenåring (med «under ommøblering» i panna), tok på seg hodetelefonene og vimset i sin egen verden med hunden i flexibånd på gangveien. Ingen ulykke heldigvis, men mor la straks ned totalforbud. Takk og pris for at vi ikke forårsaket skader på hverken oss selv eller andre.

Men nå, etter noen år, har jeg etter hvert sett nytten av å kunne gi hunden litt mer bevegelse, spesielt i den lange båndtvangsperioden. Her vi bor er det et flott nettverk med gangstier, med spennende lukter i grøftekanten. Tur i området i flexiline kan bli en avveksling fra skogsturer i strikkbelte og turer i vanlig bånd i mer trafikkerte områder. En viktig faktor for at jeg startet å vurdere det, var at jeg oppdaget at det er kommet en utgave med bredt bånd, istedenfor den tynne lina.

Jeg har hatt flere kursdeltagere som er fortvilet over at hunden ikke kan «gå pent» og som kommer på første kurskveld med flexiline. Hunden har siden den var valp fått full frihet til å vimse rundt i båndets lengde, men så finner eier plutselig ut at nå er det på tide å lære den å gå pent.

Jeg tenker at man må starte i den andre enden. At det er en del grunnleggende ferdigheter som må på plass før man tar hunden med på tur i flexiline.  Hunden må kunne gå pent i bånd, kjenne kommandoer som «vente», «gå pent» og «kom her». Den må kunne gå på riktig side av gangveien uten å vimse fram og tilbake. Kunne stoppe og snu når båndet blir stramt. Ikke løpe mot alt og alle som de møter. Og alt dette må læres inn med vanlig bånd først.

Bella og jeg har nå hatt en fin prøverunde med denne nyanskaffelsen, og det gikk som smurt. Vanlig line kommer fremdeles til å bli førstevalget, og det er viktig at når vi går med flexiline vil de samme regler gjelde som når vi bruker vanlig bånd. Stoppe ved stramt bånd, kunne komme inn og gå pent ved siden av meg i møtesituasjoner, etc. Og jeg vil fremdeles belønne kontakt – for selv om vi bruker flexiline er vi fremdeles på tur sammen 😊