Det er en tid for alt

Denne høsten har jeg vært mye sliten, og tanken på at det kanskje er på tide å rydde litt i aktivitetene har meldt seg. Det er vel kanskje ikke så rart at denne tanken har kommet, tatt i betraktning av siste års begivenheter. Fem utenlandske mesterskap i løpet av 13 måneder er nok i overkant for en godt voksen dame... 😅 Så når Nordisk er over i desember, må jeg nok ta en vurdering på hvor veien skal gå videre. Det er jo ikke bare reisene som blir slitsomme, men det krever mye trening og tilrettelegging hele tiden å prøve å holde seg så på topp som man kan klare. Og så har man jo også familie man gjerne vil se litt til, samt at Svansen Hundeskole krever sitt. 

I tillegg har jeg holdt noen helgekurs for Røde Kors Besøksvenn med Hund, en aktivitet jeg trives veldig godt med. Det er kjempespennende og givende å utdanne besøksekvipasjer, og det er en fin tanke at disse skal ut og skape glede hos så mange gamle og ensomme. Men, det krever ganske mye av meg selv, spesielt med tanke på min dårlige hørsel, og jeg har mer og mer kjent på at jeg synes det er vanskelig å få med seg spørsmål og innspill fra deltagerne. Og jeg har innsett at det sliter meg en del å være redd for å ikke gjøre det bra nok. 

Så da aktivitetene skulle gjennomgås i høst, falt valget på å starte med å kutte ut instruktørjobben for Røde Kors. Forrige helg holdt jeg derfor min siste kurshelg, og fikk gleden av å godkjenne fem nye Besøksvenn med Hund ekvipasjer 😍 

Det er vemodig og trist, men jeg er veldig glad for tiden jeg har fått drive med dette, og jeg er sikker på at dette er en riktig avgjørelse. Så tusen takk til Røde Kors for at jeg har hatt denne muligheten. 

Men, det er en tid for alt 💖