Svansen´s Dancing Crew

Svansen´s Dancing Crew

tirsdag 10. desember 2019

Dog Dance World Championship 2019 - Freestyle, vår dag, lørdag 23. november

Så var den store dagen kommet - ... skrekkblandet fryd ... 😳😨😅😊😍

Dagen startet tidlig med banevandring (uten hund). Etter banevandringen valgte jeg å flytte buret og de fleste av tingene våre ned på kontoret/løpetisperommet, da jeg hadde begynt å tenke på at jeg jo måtte ha mulighet til å ha Bella i buret når jeg skulle skifte til kostymet bl.a. Da det var gjort bar det tilbake til hotellet og en bedre frokost, før jeg tok fatt på denne spesielle dagen.

Ettersom vi skulle starte nesten sist, hadde vi god tid til å kose oss og lade opp så godt vi klarte. Vi fikk oss en god tur, og vi var også innom hallen både for litt miljøtrening og for å gjøre oss kjent på plassen vår backoffice.

Spennende kamerat i vannet der...

Vi tester plassen vår "backoffice"

På grunn av at det var ventet ekstremt mye publikum på lørdag, hadde deltagerrommet blitt flyttet en etasje opp på fredag kveld. Dermed var det opprinnelige lokalet tomt, bortsett fra treningsmattene som lå igjen. Da jeg var innom på kontoret på lørdag formiddag fikk jeg beskjed om at dette rommet nå var åpent for alle, og at vi med løpetisper også kunne trene her. Dette ble jeg utrolig glad for, for jeg var litt bekymret over at vi nesten ikke hadde fått trent noe. Glad og fornøyd beveger jeg meg til dette rommet og tenker å ta en ti minutters trening før vi går til hotellet for lunsj. Men i døra der står det en vakt (fra messehallen, ikke VM arrangøren) som sier at ingen har tilgang inn den døra, da må jeg gå opp og ned trappa inne i området. Javel... jeg går da opp, men synes det er litt dumt at jeg må gå så nær de andre deltagerne. Men gjør som jeg har fått beskjed om. I trappa her står det en ny vakt fra messehallen - og "NEIN!!! NEIN!!! Her får ingen lov til å gå ned". Jeg kjenner fortvilelsen komme, og sier at jeg har fått beskjed om at jeg får lov. Men nei! VM vakter blir tilkalt og de skal etter hvert høre med den ansvarlige. Der og da kjenner jeg at nå klarer jeg ikke mer, tårene presser på og jeg er så sliten av å løpe rundt som en kasteball, og kjenner også at det er på høy tid med litt mat. All treningsmotivasjon er borte, og jeg trekker meg bare stille og rolig vekk og tilbake til hotellet. Etter litt mat og hvile - mens jeg følger mesterskapet på livestreaming -  kommer jeg meg på beina igjen, selv om jeg et lite sekund vurderte å bare bli der og heller følge livestreaminga... ;) Men - den som gir seg...

Lunsj på rommet mens jeg følger livestreamingen

Vel tilbake på vår plass på kontoret er det på tide å skifte til kostyme og komme seg til oppvarmingsområdet, som vi med løpetisper skulle få tilgang til fra klokka fem. For å komme dit måtte vi gå opp trappa ved tribunene - og der var det jo helt fullt av folk, også i trappa. Men vi fikk snirklet oss fram - jeg i fullt kostyme med Bella "på slep". Da jeg kommer opp dit de andre deltagerne er får jeg beskjed om at det er forsinkelser, så jeg må vente litt. For å ikke være i veien for de andre deltagerne trekker jeg meg litt unna og inn i en tverrgang. Men da kommer min "venn" vakten igjen... NEIN!! Der var det teppe og der fikk jeg ikke være... En reddende danske får geleidet meg forbi de andre og får plassert meg innerst i lokalet. Her står jeg da når Jessica kommer for å støtte meg den siste biten. Men hvorfor står du her? Lurer nå hun på... Jo, altså... Hun får da ryddet plass til meg så jeg får noen minutter på treningsmattene som ligger i gangen her. Og det ble den treninga vi fikk, for inn på oppvarmingsrommet fikk vi ikke lov til å komme allikevel...

Og plutselig er det vår tur! Da er det bare å løpe - mens de rødkledde vaktene rydder vei inn i heisen og ut av heisen - og plutselig står vi i venteringen - jeg må inn til lydsjekk mens Bella står igjen hos Jessica.  Bella må også få av seg tispetrusa, og så var vi i gang! Hun fikk ingen tid til å vaske seg før vi gikk inn i ringen, og det er jo noe tispene gjerne vil gjøre. Så da gjør man det når man er på plass i VM ringen... 😨  Så Bella vasker seg, jeg prøver å stoppe henne, hun klør seg - og vasker seg igjen. Jeg setter meg ned og prøver å få kontakten - og klarer heldigvis å beholde roen selv. Og så kom vi oss i gang. Det var dessverre mye som ikke funket, og selve gjennomføringen ble den dårligste vi har gjort på lenge. Det var store og vanskelige forhold og sammen med den travle "oppvarmingen" ble Bella litt satt ut, og hørte ikke helt på mine kommandoer. Hun vegret seg en del, og på grunn av dette ble vi hengende litt etter og fulgte ikke musikken så godt som vi pleier heller.

Selvfølgelig ble jeg skuffet med en gang fordi vi kan bedre enn det vi fikk til, men det viktigste var at jeg tross alt hadde en glad hund i ringen som gjorde så godt hun kunne. Selv om hun var preget av situasjonen så jobbet hun på, og halen gikk. 💓 Det var deilig å skåre høyt i den omstridte kategorien "Animal Welfare" 😍



Jeg har tenkt mye i ettertid på hvordan de kaotiske minuttene før vi skulle i ringen var for Bella. Hun ble dratt med hit og dit med masse mennesker og mye stress rundt seg den siste halvtimen. Så jeg er megastolt over at hun i det hele tatt var med meg når vi kom oss i gang. Stakkars lille jenta 💓

Selv følte jeg meg til tider som en kasteball og ikke velkommen noe sted. Det ble mye løping fram og tilbake mellom hallen, vår plass, deltagerrommet, bilen og hotellet. Det ble også mye usikkerhet i forhold til hvordan jeg skulle løse logistikken, samt frustrasjon over å ikke få samme treningsmuligheter som de andre. Det ble jo også en ekstra belastning i forhold til at dette var mitt første store mesterskap, og det er jo allerede mye usikkerhet og spenning knyttet til akkurat det. Men jeg er veldig fornøyd med at både Bella og jeg kom oss såpass helskinnet igjennom. Dette var litt av en ilddåp - og heretter kan det vel bare gå bedre ... 😉 Vi er i hvert fall klare for flere eventyr 😊

Og motgang til tross: Det har vært en FANTASTISK REISE OG OPPLEVELSE. og masse god erfaring å ta med seg videre. Og når alt kommer til alt er uforutsette ting og kjepper i hjula "part of the game" 😉😊

Det er heller ikke sikkert at vi hadde gjort det noe bedre med en mer vanlig oppladning. For alt jeg vet kan det ha vært positivt at jeg måtte fokusere på Bella og at vi holdt oss for oss selv og gjorde våre ting, i stedet for å tilbringe dagen med alle de andre. Men under vanlige forhold ville jeg nok ha følt at jeg hadde hatt litt mer kontroll. Og så hadde det jo vært hyggelig å få vært litt mer med de andre deltagerne  😉

I det store og hele var det et veldig godt organisert mesterskap, og primus motor Carmen gjorde en kjempejobb. Hun ble veldig lei seg for at beskjeder ikke var nådd fram og for at jeg hadde blitt behandlet som jeg gjorde. Uansett kan vi jo håpe at min opplevelse fører noe godt med seg, da Carmen ønsker å ta dette med løpetisper videre og prøve å få inn noe mer i regelverket rundt dette. Alt som står pr idag er at løpetisper skal holdes adskilt fra de andre. Men det bør jo ikke bety det samme som at vi ikke får samme muligheter til trening og oppvarming som de andre. Men jeg ble da den eneste som under premieutdelingen fikk kommentaren "har hatt en tøff dag i dag" i presentasjonen 😌

Freestyledeltageren og teamleder under premieutdelingen.
Kummin sørger for "forbrødring" 😍

Uansett er jeg SYKT STOLT over både Bella og meg! VI HAR DELTATT I VM!

Frykten var å misse fullstendig og komme langt bak alle de andre i poeng. Målet var å ikke komme sist - Mission completed! Vi ble nr 50 av 57 ekvipasjer! 50ende best i verden... 😂😂😂

Og jeg er veldig enig med den dommeren som under premieutdelingen sa til meg: You have a very sweet dog 💓

Dagen ble avsluttet med en hyggelig "Get together dinner" i deltagerområdet. God mat og hyggelig selskap 😊 Og så ble det plutselig kvelden... 😄😅😄

Get together dinner
Det norske og finske landslaget koser seg 😊

Juhuu!!! "Pokal", diplom og premie,
og verdens fineste lille vofs 😍
Beviset på at vi har deltatt i VM



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar