Takknemlig

Endelig er det normale dager igjen, og jeg er så takknemlig for at Bella nå er tilbake til normalen. Hun er full av futt og påfunn, og utålmodig etter å trene, og jeg skal glede meg over denne utålmodigheten fremover 😅😍

Jeg var så redd for å plutselig miste henne 😩 Man blir jo så utrolig glad i disse pelsdottene, og i tillegg er Bella veldig spesiell for meg 💖 Vi har vært igjennom så mye sammen, både på godt og vondt. Hun var utrolig god å ha da jeg var gjennom tøffe tak med hørselsproblemer, utredninger og uføretrygd. Og så har hun jo «dratt» meg med på utallige opplevelser, og en haug av ting jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Så god og trygg og alltid klar for å stille opp, samme hva jeg finner på av sprell 😅 Og så er hun jo Lissie sitt forbilde og beste venn 💕 

Når det gjelder helsejournalen hennes, ble stingene fjernet for to uker siden, og antibiotikakuren ble avsluttet i forrige uke. Alt er gått helt fint nå, og det er ikke noe tegn til noe mer væske i kroppen eller betennelse. Når det gjelder kreften, mener de at de har fått fjernet alt, så det er ikke nødvendig med noe mer behandling. Vi skal til kontroll i januar, og om vi ønsker det kan det tas røntgen etter et halvt år. Ellers blir det å følge med, og passe på om det skulle bli noen nye kuler. Men nå satser vi på at hun holder seg frisk og rask.

Nå er det jo sånn at frøkna blir 10 år i januar, så jeg er jo realistisk i forhold til at det kan komme utfordringer fremover, men nå tør jeg i hvert fall å håpe på at vi får flere gode år sammen ❤️ Bella min ❤️