Da er vi vel hjemme etter en liten jentetur til Hammarö utenfor Karlstad. Bella og jeg har hatt en veldig fin og koselig helg sammen med Nina og Müsli, men selve konkurransen er en historie for seg selv...
Ettersom det var dobbeltkonkurranse og vi skulle starte både lørdag og søndag, leide vi oss en campinghytte på Mörudden camping, i nærheten av stevneplassen, allerede fra fredag for å slippe å reise grytidlig lørdag morgen.
Jeg reiste hjemmefra fredag formiddag og brukte god tid på veien bortover. Det var godt å få landet litt og senke skuldrene etter et par travle uker.
|
Utsikt fra tårnet |
|
Skal vi gå ned igjen? |
Og er vi på tur så er vi på tur, og da stopper vi og utforsker litt underveis. Hvor mange har sett tårnet ved rasteplassen som ligger like før Oslofjordtunnellen, på Drammens siden? Og hvor mange har tatt seg tid til å undersøke det...? Jeg har i hvert fall sett det mange ganger fra veien, men det har liksom ikke vært noe tema å undersøke det. Men det gjorde vi i dag 😁
|
En rasteplass på Mysen |
|
Deilig å avkjøle seg litt |
Vel fremme på hytta var det på tide med litt research for å finne en plass vi kunne spise middag når resten av reisefølget kom. Det var veldig godt at det fantes restaurant på campingen, og at vi slapp å reise ut med bilen igjen.
|
Fin beliggenhet, men Bella ville helst vært
helt nede på stranden og badet :) |
|
Kan jeg ikke få bade, da??? |
|
Restauranten sett fra hytta |
|
Sol, god mat og hyggelig selskap :)
|
Mye vind, så godt med delvis vindskjerming. |
|
Etter middag var det klart for luftetur, og å utforske områdene rundt campingplassen.
|
Flinke jenter på tur |
|
Müsli ble litt oppgitt over Bella som ikke kunne holde seg i ro,
så til slutt ble det husarrest på "duracelkaninen" |
Det ble tidlig kvelden for å være klare for neste dags oppgaver. Ettersom Nina skulle starte tidligere enn meg på lørdag, hadde hun førsterett på badet og å komme seg avgårde, mens jeg kunne ta det litt med ro. Planen var å være på plass før Ninas start i freestyle klasse 1, og ettersom det bare var syv minutters kjøring til stevneplassen skulle jeg være der i
god tid.
Men for å være på plass i tide forutsetter det at man kjører riktig... Jeg trodde GPS'en tullet med meg, ettersom den tok meg til
et industriområde under bygging. Så jeg kjørte videre og brukte et kvarter på å kjøre
en runde, for så å havne opp på samme sted… Etter hvert fant jeg ut at det gikk en midlertidig vei gjennom området. Så jeg kom meg til slutt på plass, men jeg rakk dessverre ikke å få med meg Ninas start.
Parkeringen var et godt stykke unna ringen, og det ble masse gåing fram og tilbake for å rigge til og komme seg på plass. Det var ingen informasjon over høyttaler, og jeg måtte stadig spørre i sekreteriatet om ting jeg lurte på - og det var ikke alltid de kunne svare.
|
Det nærmer seg... |
Jeg hadde første startnummer etter lunsj, premieutdeling og banevandring - og ingen visste når det skulle være. Og ikke i hvilken rekkefølge disse tingene skulle foregå. Jeg måtte derfor være på "allerten" for å følge med hele tiden. Jeg spurte pent om jeg kunne få parkere litt nærmere, all den tid jeg hadde første startnummer etter pausen og det tok litt tid å gå til bilen for å hente Bella, men det fikk jeg ikke.
Det viste seg at premieutdeling og banevandring for de neste klassene ble kjørt samtidig, så jeg måtte hive meg i ringen for en kort banevandring, og så gikk jeg til bilen for å hente Bella og gjøre oss klare. Da jeg kom tilbake var det briefing med dommerne, så jeg plasserte Bella hos Nina og skyndte meg fram for å få med meg litt av informasjonen. Og så var det vår tur... Nå var føreren såpass stresset at hun "glemte" rutiner og oppvarming og jeg "mistet" Bella allerede på vei inn i ringen. Jeg skulle jo tatt meg den tiden vi trengte for å komme i modus, men jeg er ikke flink nok til å ta meg tid når "alle" venter på oss. Vi kjempet oss igjennom - men med en helt ny versjon av programmet... type improvisasjon... og det ble en syvende plass - den siste premierte før diskene.
Lunsjen ble spist i hver vår bil, på hver vår parkering, i styrtregnet... Så det ble ikke helt den kosen vi hadde sett for oss. I følge værmeldingene skulle det ikke regne før søndag, så planen var å vente med å sette opp teltet til vi var ferdige for dagen på lørdag. Men regnet kom en dag for tidlig.... Ikke arrangørens feil 😉, men det gjorde ikke opplevelsen bedre akkurat…
Det var i hvert fall godt at Nina og Müsli gjorde det bra på lørdag. De tok en fantastisk tredjeplass av sytten startende i freestyle klasse 1. Gratulerer!!!👍😊
|
Heia Norge! :) |
Dagen ble avsluttet med oppsett av telt før vi satte nesa mot middagsstopp og avslapning på hytta.
|
Klart for en regnfull søndag |
Og det var jammen godt at teltet var på plass da vi kom på søndag, for det ble en grå og regnfull dag. Også denne dagen startet vi etter pausen, men denne gangen var det flere ekvipasjer før oss. Jeg fikk til en god oppvarming, og giret henne litt opp med lekebelønning, og fikk henne mere "på". Og så plukket jeg fram litt lærdom fra kurs jeg har gått, og i mitt indre hørte jeg "uppgift, uppgift, uppgift! Gi alltid hunden en uppgift" 😁 Så da fikk hun uppgiften "fot" på vei inn 😊 Fot er ingen tydelig posisjon hos oss, men har etter hvert mer fått betydningen "gå ved siden av". Men det funket i hvert fall! Jeg hadde mye bedre kontakt med henne på vei inn i ringen enn jeg hadde dagen før.
Jeg måtte jobbe intenst med å motivere henne underveis, men det gikk ikke så halvgalt - helt til musikken plutselig stopper i siste del av programmet!!! Ok, så hva gjør jeg nå...??? Først fortsatte jeg litt uten musikk, i håp om at den skulle komme på igjen, men det gjorde den ikke. Så jeg stopper opp litt forvirret, og spør dommerne om jeg skal starte på nytt. I det øyeblikket så jeg ingen andre alternativer. Så dommeren sier at da må jeg gå ut og komme inn på nytt. Jeg tar med Bella ut, belønner, får kontakt og går inn igjen. Dette syntes Bella var en ekstremt dårlig ide - hun var ferdig for dagen! Så det var bare å bryte og diske seg. Vi gjorde noen triks, og avsluttet med programmets avslutning hvor hun skal løpe i stor sirkel rundt meg og så bukke. Hun løp som en helt, og vi fikk i hvert fall til en god avslutning. Men så er det jo sånn at det er den siste starten som teller, så da var det jo disk. Jeg ser i etterkant at jeg bare skulle avsluttet og takket for oss da musikken stoppet. Vi var jo kommet så langt i programmet at dommerne hadde ganske mye å bedømme. Men der og da så jeg ikke den muligheten.
|
Litt stusselig på stevne i slikt vær... |
Det ble i hvert fall en helg med mye lærdom og nye erfaringer. Greit å få en påminnelse om hvor viktig det er å holde hodet kaldt og gjøre sin egen jobb, uansett
omgivelser og uforutsette hendelser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar