Fy søren så lei jeg er denne nye hverdagen, med all usikkerhet, restriksjoner, endringer og kanselleringer 😖 Da de nye retningslinjene kom denne uken ble det klart at Nordisk Mesterskap ikke kunne avholdes på planlagt måte. Arbeidsgruppen jobbet på spreng for å finne alternative løsninger, men til slutt var det ingen vei utenom enn å kansellere. Utrolig trist, og jeg håper det lar seg gjøre å arrangere årets mesterskap til neste år.
Vi har trent og trent, jobbet oss igjennom problemer, endret program, trent og trent, fartet rundt til treninger, fått masse god hjelp, brukt en haug av penger på leie av hall og bompenger, trent og trent... Kort sagt gjort det vi kan for å yte vårt beste og ikke gjøre skam på Norges ære. Og jeg hadde begynt å glede meg til igjen å kunne gå inn i ringen med det norske flagget på brystet. Vi skulle treffe igjen de andre nordiske landslagene, vi skulle bo på hotell. Mor og Bella skulle ha en egen kose og kvalitetstid helg, og Lissie og far skulle ha hjemme alene fest...
Jeg har vært tidlig ute med juleforberedelsene og bakt, handlet gaver og pyntet hus - gjort alt for at jeg med god samvittighet skulle kunne ha denne ego-trippen sånn rett oppunder jul.
POFF!!! Covid og restriksjoner.
Vel, da får jeg en ekstra frihelg... Kanskje blir det flere kakeslag på bordet? Kanskje jeg kan lage litt julepynt?
Og så får man gå en ny runde i tenkeboksen. Skal jeg kjøre på med dette programmet som vi har tullet til? Eller skal vi starte på ny frisk med nytt program? Et nytt program vil ikke bli ferdig til et eventuelt utsatt Nordisk på vårparten, og heller ikke til VM i april. Men tør jeg å ta dette sommerprogrammet til VM uten å ha testet det i Nordisk? Planen var å se om vi hadde fått bukt med problemene. Om vi klarte oss sånn noenlunde skulle jeg jobbe videre med det. Om det skar seg, var det bare å legge det vekk og starte med å bygge et nytt program. Nå får jeg jo ikke vite hvordan vi ligger an. Forhåpentligvis får vi gått noen vanlige konkurranser på nyåret, hvis koronaen tillater det... Men man kan jo ikke være sikker på noe som helst lenger...
En ting er i hvert fall sikkert, at jeg som liker å ha kontroll over planene mine, har fått god trening i å gjøre endringer og ta ting mer på sparket. Så ikke så galt at det ikke er godt for noe...
Og så har vi mange gode minner å leve på. Jeg får trøste meg med disse gode minnene fra Nordisk i Stockholm i 2019. Og så får vi ikke miste troa på at det blir bedre tider.
Take care 💖
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar