Crufts - tanker, planlegging og forberedelser

Det var så herlig med godfølelsen vi hadde i ringen på EM, og jeg fikk skikkelig troa på at nå hadde det løsnet, og vi var på rett vei. Så jeg gledet meg til veien videre, med fokus på finpussing av programmet fram mot Crufts. Jeg skulle hjem og studere film, hva kan forbedres, hva bør endres, bør jeg legge til andre egne bevegelser, hva kan vi gjøre for å høyne vanskelighetsgraden? Noen konkrete planer hadde jeg allerede, øvelser vi skulle fokusere på etter EM, og litt av hvert skulle tas tak i.

Så ble det atter en gang bråstopp... Etter 2019, som var "vårt år", stoppet verden opp på grunn av en pandemi. Denne gangen stoppet ikke hele verden opp, men jeg måtte stoppe opp på veien og legge meg på operasjonsbordet i Tyskland... Jeg visste ikke da hva som egentlig feilte meg, og visste ikke hvor alvorlig det var. Netthinneløsning tar tydeligvis tid å komme seg etter. Det har nå gått over tre uker, og synet på det opererte øyet er fremdeles grumsete og uklart. I tillegg må jeg være forsiktig, hvilket også innebærer bilkjøring, lufteturer på glatta, samt hundetrening (blant annet ikke bøye meg). Fokuset disse ukene har vært å ta det så mye som mulig med ro, være forsiktig med farlige bevegelser, og all bruk av data og papirarbeid har vært veldig begrenset. Alle sånne ting foregår fremdeles med det opererte øyet lukket, mens jeg nå klarer å utføre andre ting med begge øynene oppe - så det er jo en bedring. Og så får man jo bare kose seg som best man kan. Å kose seg foran peisen med sjokolade, kaffe og hund på fanget er jo ikke å forakte ❤️ Jeg har også fått strikket litt, og det ble mye enklere da jeg fant ut at jeg kan bruke forstørrelsesglasset jeg bruker til brodering av små korssting… Det funker til strikking også 😂🤪

Koser meg med restene av Good Luck gavene fra EOC

Når man må bruke broderingsforstørrelsesglass for å strikke 😅

Så, jeg skal ikke klage - det kunne jo ha gått så mye verre og andre mer alvorlige ting kunne også skjedd. Men det har vært vanskelig å se fremover (hehe... se... ) Selvfølgelig bedres synet gradvis, det går bare så fryktelig sakte. Men denne uken har jeg sagt til meg selv at jo, det skal bli i orden til mars, og jeg SKAL komme meg til Crufts. Så nå er både hotell og ferjer bestilt. Det blir å kjøre til Gøteborg, for så å ta nattferje til Kiel. Jeg hadde tenkt å reise mandag 6. mars, men da var det allerede fullt, så da blir det avreise søndag og en dag ekstra på tur. Det vil si at jeg får to greie etapper med overnatting mellom på vei fra Kiel til Hoak van Holland i Nederland, hvor det igjen blir nattseilas, med ankomst Harwich onsdag 8. Derfra er det bare et par tre timers kjøring til Birmingham - må bare huske å kjøre på riktig (feil) side av veien... 

Alt ble liksom litt mer reelt da jeg mottok mail med startrekkefølge... Vi har start nummer 8 av 13 deltagere. Vanligvis er det elleve plasser, men de har utvidet litt på grunn av at det var covid pause. Jeg jobber nå med å forfatte en presentasjon av meg og Bella som skal brukes i forbindelse med Crufts - men jeg aner egentlig ikke hva den skal brukes til… 🫣😅

Jeg har bestilt hotell med gangavstand til NEC (National Exhibition Centre) hvor Crufts arrangeres, og jeg får to hele dager i forkant hvor jeg kan kose meg med shopping, hundeshow og alt som har med hund å gjøre før vi selv skal i ilden på lørdag.

Hjemreisen starter på mandag, med samme ruten hjemover, og da er jeg tilbake i gamlelandet torsdag 16. mars. Jeg satser nemlig ikke på noen uforutsette overnattinger denne gangen... Men det er greit å ha god tid både på veien, og i England, når man først er på farten. Er jo ikke så ofte man tar bilen og kjører til England, så tenker å nyte det litt ekstra. Denne gangen må Lissie bli hjemme, da det er et alt for stort arrangement å ha med ekstra hund på, og det er heller ikke mulig for andre hunder enn de som er kvalifisert til å komme inn på messen.

Vi har ikke fått vært på ordentlig trening ennå, men vi trener noe småtteri som skal inn iprogrammet her hjemme på stuegulvet. Det er jo ikke beste tiden fremover, med full vinter, til å trene hele programmet - men jeg får bare gjøre hva jeg kan klare å få til av trening fremover. Jeg krysser fingre for at jeg skal klare å kjøre til Drammen Hundepark når vi kommer over nyttår.

Ikke helt enkelt å legge ut treningsgulvet når
«noen» er litt overivrige etter å få trene 😅

Kommende oppgaver blir å få ned planer på papiret, og dele opp litt hva som kan gjøres hvor. Hva kan jeg øve på hjemme, hva kan vi gjøre på en parkeringsplass og hva må vente til vi har tilgang til en hall. Det er en fordel å ha dette klart på papiret, da det er lett å kjøre seg fast i samme mønster, og at noe blir borte i glemselen. Så systematisering - jepp - det er det som må gjøres nå! Det skal jeg klare å få til nå før jul, og så satser jeg alt på full trening fra januar. Og en ting jeg selv må trene på er å klare å motta hatten fra Bella.. 😅 Under EM var det jeg som surret det til og mistet den etter at Bella hadde gitt meg den. Så får sjonglere flosshatt på stuegulvet fremover - det kan jo faktisk gjøres med øynene lukket også 😂🫣

Da er det bare å glede seg til et, forhåpentligvis, fantastisk 2023 🤩 

Vi ønsker dere en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR!