Dansecrewet

Dansecrewet

mandag 6. august 2012

Buster og vår kronglete vei


I januar 2005 kunne vi endelig hente hjem vår etterlengtede Wheaten Terrier Buster. Verdens søteste, men akk så sta! "Høy og mørk" i sitt eget hode, og en utrolig selvstendig krabat som helst ville yppe seg med de største hundene. En sta hann terrier ble nok litt i meste laget for oss som var så godt som førstegangseiere. Som sagt etterlengtet, og nokså fort bortskjemt...

Vi bodde i den tiden idyllisk til i skogen - et perfekt sted for hund, tenkte jeg - og var ikke klar over viktigheten av den jevne sosialisering. Men selvfølgelig skulle vi på kurs! Og kurs i alle varianter ble det...

Valpekurs og grunnkurs - hvor vi ble introdusert for positiv forsterkning. Overalt var det fokus på positiv forsterkning - og det var da ikke lov å snakke hardt til valpen... Vel og bra, men for en som bare hadde hatt hund en gang tidligere, og det i de tider hvor hard disiplin ble praktisert, var det mye nytt å lære. Så vi prøvde og feilet og prøvde igjen...

Bronsjemerkekurs - etter mye trening var alle øvelsene på plass og vi var klare for den store prøven. Inn i ringen med oss, og mor var nervøs og hadde prestasjonsangst. Nå skulle vi vise alle at vi kunne få til noe! Men den gang ei. Da vi kom inn i ringen kunne han ikke sitte engang... Og da han skulle gå fri ved fot bar det rett til skogs! Så det ble ikke noe merke på oss.

Vi fortsatte å trene lydighet, for så fort ville jeg ikke gi meg. Men  med en hund som begynte å utagere mot andre var det hverken lett eller gøy. Og det ble ikke bedre da vi hadde en trener som hele tiden ga meg beskjed om at jeg "måtte ta ham". Jeg hadde jo lært at jeg bare skulle bruke positiv forsterkning. Forvirringen var total...

Det var ikke gøy å alltid være dårligst i klassen, og jeg var på god vei til å gi opp all hundetrening. Jeg som hadde gledet meg sånn til å trene hund følte jeg gjorde alt galt og jeg mistet mer og mer motet. Men så hørte jeg om Hund i Fokus, og meldte meg på Hverdagslydighet og Aktiviseringskurs. Jeg hadde gitt opp lydighetstreninga, men dette hørtes dette litt mer ufarlig ut. Og det var det! Takk til Hund i Fokus og Nina Haaland for at det ble gøy å trene hund igjen!  :-) Hos Hund i Fokus ble det flere kurs og mange gode råd, og hundetreningen gikk sakte men sikkert bedre.

Og det var på Hverdagslydighet og Aktiviseringskurset vi først ble introdusert for Freestyle!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar